Etter å ha tatt saken helt til Høyesterett, tapte Norsk Havbrukssenter i sin sak mot Fiskeridirektoratet.
Høyesterett gir støtte til Borgarting lagmannsretts avgjørelse i fjor, der lagmannsretten ga Fiskeridirektoratet rett i at de kunne se bort fra opplysninger om videreforedling som var mottatt etter søknadsfristens utløp. Norsk Havbrukssenter, som har base på Toft ved Brønnøysund og driver i samdrift med Sinkaberg-Hansen, mener på sin side at «klageinstansen har plikt til å ta hensyn til alle opplysninger som foreligger for klageinstansen. Vedtaket skal treffes ut fra de opplysningene som foreligger på vedtakstidspunktet. Tungtveiende reelle hensyn, som den materielle sannhets prinsipp og rettssikkerheten til søkeren, ligger bak denne regelen», skriver BAnett.no
Ifølge Borgarting lagmannsrett hadde havbrukssenteret i sin søknad bare gitt en indirekte antydning om bearbeiding ut over slakting av Norsk Havbrukssenters fisk ved Sinkaberg-Hansens anlegg i Nord-Trøndelag.
I dommen skriver høyesterettsdommer Bull at «Klageinstansens kompetanse må ses i lys av forvaltningens undersøkelsesplikt, som kan variere avhengig av hva slags type vedtak det er tale om. Visse saksområders egenart tilsier at forvaltningen må ha anledning til å «fryse» beslutningsgrunnlaget. Det gjelder særlig når knapphetsgoder skal tildeles på grunnlag av en konkurransebasert tildeling –»skjønnhetskonkurranser» – slik som her. Hensynet til lik behandling av alle søkere tilsier da at det faktum søknadene skal behandles på grunnlag av, må ligge fast fra søknadsfristens utløp, som ved anbud. Hvis ikke, risikerer man stadige utsettelser av avgjørelsen fordi man må ha nye runder der alle søkere gis anledning til å komme med nye opplysninger».
Han viser til at det er lagmannsrettens syn om at klageinstansen i dette tilfellet kunne se bort fra nye opplysninger om faktiske forhold, som er angrepet.
«Høyesterett må følgelig legge til grunn at opplysningene om videreforedling ut over slakting av Norsk Havbrukssenters fisk ved Sinkaberg-Hansens anlegg i Nord-Trøndelag ikke fremgikk av søknaden, men først ble fremlagt senere», skriver Bull i dommen som endte enstemmig blandt de fem dommerne.
Saksomkostninger ble ikke tilkjent noen av partene, med begrunnelsen «Saken har imidlertid reist et prinsippspørsmål, og det er opplyst at Høyesteretts avgjørelse vil få betydning for en rekke saker som staten er involvert i, og som reiser samme spørsmål.
