Mowi dokumenterer i sitt høringssvar at regjeringens grunnrentemodell ikke er nøytral og dermed vil gå vesentlig utover investeringer og sysselsetting langs kysten.
Mowi viser i sitt høringssvar hvordan etablering av en standard sjølokalitet, selve hovedinvesteringen til en oppdretter, går fra å være lønnsom før skatteforslaget til å bli ulønnsom med en grunnrenteskatt på 40 prosent.
– Mowi og regjeringen har begge ambisjoner om at den norske havbruksnæringen skal skape enda flere arbeidsplasser og aktivitet langs kysten. Regjeringens forslag om grunnrenteskatt på havbruksnæringen sparker derimot fullstendig beina under disse planene, sier konsernsjef i Mowi, Ivan Vindheim, i en pressemelding.
I sitt høringssvar viser Mowi, Norges og verdens største havbruksselskap, at regjeringens grunnrentemodell ikke er investeringsnøytral som er en av forutsetningene for at en slik skatt skal kunne virke i praksis. Det samlede skattetrykket for mange oppdrettere på over 80 prosent gjør dermed at det ikke er mulig å investere i vekst og skape nye arbeidsplasser i fremtiden.
Falske premisser
– Når Mowi ikke lenger kan forsvare økonomisk å etablere et nytt anlegg med det nye skatteforslaget har havbruksnæringen og Norge et problem. Lakseoppdrett er ikke stedbunden, og følgene er at veksten som skulle skjedd i Norge flytter ut – fortrinnsvis til land nær hovedmarkedene siden 97 prosent av norsk laks blir eksportert. For etterspørselen etter mer laks stopper ikke opp, sier Vindheim.
Mowi mener regjeringens forslag ikke holder faglig mål og er solgt inn på falske premisser. Ifølge Vindheim bærer skatteforslaget preg av hastverksarbeid og har så store mangler, bristende forutsetninger og får så negative konsekvenser, at det eneste forsvarlige er å utsette innføringen.
– Helt siden regjeringens pressekonferanse 28. september har vi regnet på hvordan forslaget vil slå ut for oss og resten av næringen. Selv om foreslått skattemodell tilsynelatende virker etter hensikten i kraft- og petroleumssektoren, er den dessverre ikke anvendbar på havbruksnæringen. Vår verdikjede er vesentlig mer kompleks. I tillegg vil mindre enn 20 prosent av oppdretters investeringer komme til fradrag, mens 80 prosent av fortjenesten komme til beskatning, slår Vindheim fast.
Han mener selve skattesatsen på 40 prosent er vilkårlig satt kun med referanse til kraftsektoren selv om sistnevnte av natur, verdikjede og størrelse på grunnrenten er svært forskjellig fra havbruksnæringen. Skattesatsen gir også etter Mowis estimat vesentlige høyere provenyinntekter enn de 3,65-3,80 milliarder kronene regjeringen viser til.
Vertikal integrasjon
Mowi tror ikke det er mulig å få en kontantstrømbasert grunnrentemodell til å fungere etter hensikten i havbruksnæringen på grunn av næringens høye grad av vertikal integrasjon og iboende asymmetri mellom investeringer og verdikjedemarginer på tvers av skattesoner, i tillegg til ordningen med kjøp av vekst kombinert med bunnfradrag. Mowi er også svært skeptisk til at omkostningene med foreslått grunnrentemodell som en bruker i petroleums- og kraftindustrien, de to andre grunnrentenæringene i Norge, kan forsvares i en næring som er så liten som havbruksnæringen.
Mowi foreslår derfor i høringssvaret at det settes ned et bredt sammensatt utvalg for å se på hele skatteleggingen av næringen. I mellomtiden løses regjeringens behov for skatteinntekter gjennom allerede eksisterende grunnrentemodell for havbruksnæringen, eller en eventuell tilpasning av denne.
– Vi håper regjeringen er villig til å ta et steg tilbake, og bidra til at det kan utformes en skattemodell som er tilpasset havbruksnæringen gjennom et bredt tverrpolitisk forlik, sier Vindheim.
