Mer enn dobbelt så likvid som alle fiskeaksjene til sammen

Marine Harvest ble omsatt for over 5,7 milliarder kroner i året første kvartal. Det var hele 68 prosent av all omsetning av fiskeaksjer på Oslo Børs.

The winner takes it all, sang ABBA. At vinneren tar alt, gjelder også omsetningen av fiskeaksjer på Oslo Børs. Av en samlet børsomsetning i første kvartal på 8,4 milliarder kroner i fiskeri- og havbrukssektoren på Oslo Børs, sto oppdrettskjempen for over 5,7 milliarder kroner. Det betyr at aksjeomsetningen i Marine Harvest (ticker MHG) var mer enn dobbelt så høy som alle de andre til sammen – med god margin.

At Marine Harvest dominerer omsetningen av fiskeaksjene er knappest noen nyhet. Dominansen har vært der lenge – helt siden Fjord Seafood, Pan Fish, Stolt Sea Farm og Marine Harvest ble smeltet sammen i Nye Marine Harvest i 2006.

Forklaringene til det store forspranget i omsetning er flere. Marine Harvest er den klart største av fiskeaksjene, også målt i børsverdi. Men selskapet er ikke mer enn drøyt dobbelt så verdifullt som børsverdiene til Lerøy Seafood Group, Cermaq og Austevoll Seafood, så forklaringen ligger tydeligvis ikke der. Marine Harvest har eksempelvis en aksjeomsetning som er mer enn 16 ganger større enn Austevoll Seafoods’ i årets tre første måneder. Ei heller er Marine Harvest den best drevne oppdretteren. Som verdens ubestridt største oppdretter, med virksomhet i alle større lakseproduserende land, er selskapets drift et tverrsnitt av industrien.

Det sentrale i Marine Harvest børssuksess er:

– En åpen eierstruktur: skipsreder John Fredriksen er største aksjonær, men eier bare noen og 20 prosent av aksjene. Det betyr at en høy andel av aksjene er i free float, fritt omsettelige. Det betyr også at det ikke er innlysende at Fredriksen kan, eller vil, stoppe et eventuelt oppkjøpsforsøk. Muligheten for oppkjøp gir en premie på aksjen. Selskaper som Austevoll Seafood, Lerøy Seafood Group, SalMar, Norway Pelagic, Morpol, Aker Seafoods og AKVA Group har alle en eier som kontrollerer mer enn 50 prosent av de utestående aksjer.

– Exit-muligheter: Høy likviditet betyr at store aksjonærer, som hedgefond, pensjonskasser eller såkalte high net worth individuals, kan raskt kvitte seg med store eierposter uten av dette gir store negative kursutslag.

– Gearing: Alle aksjene i Fredriksen-sfæren har relativt høy belåning, noe som kan gi høy bevegelse og risiko – både på opp- og nedsiden.

– Hissig på utbytte: Marine Harvest-styret er, i likhet med andre Fredriksen-selskaper som Frontline, Seadrill og Golden Ocean svært aggressive på å utbetale utbytte. Det er svært populært blant investorene.

– Høy andel utenlandske eiere: Marine Harvest har en stor andel av sine aksjonærer lokalisert i utlandet. Det gjelder særlig Storbritannia og USA. Selskapets toppledelse er svært opptatt av å pleie disse aksjonærene, og legger alltid turen ut i verden for å snakke med storaksjonærene i etterkant av fremleggelse av kvartalresultat.

– God corporate governance: Styret er opptatt av å gi objektiv informasjon og likebehandling av alle dets aksjonærer – og ikke favorisere de største eierne. Her har flere av de andre børsnoterte fiskeaksjene mye å lære.

– Kontinuitet: Aksjestrategien over har blitt fulgt opp av fire konsernsjefer siden 2006. Dette har høyt fokus og aksjonærene får god forutsigbarhet.

Og belønningen? Marine Harvests overlegne børslikviditet har over tid sikret at aksjen prises på høyere multipler enn sammenlignbare selskaper. Dette bidrar til at selskapet kan benytte seg av egne aksjer som alternativ og verdifull oppgjørsvaluta. Det er da også hovedgrunnen til å være børsnotert.