Etter fôr- og oppdrettkonsernet Cermaqs oppkjøp av fiskemelselskapet Copeinca, er EWOS selvforsynt med alt fiskemel og mesteparten av den fiskeoljen selskapet trenger. Hadde ikke Cermaq-sjef Jon Hindar brukt sjekkheftet på Copeinca nå, kunne det blitt dyrt å skaffe seg fiskemel i årene fremover.
Verdens samlede fangst av pelagisk fisk er fullt utnyttet. Det betyr at totaltilbudet av stimfiskarter som sild, makrell, kolmule, tobis og øyepål (for å nevne noen) i beste fall er konstant i årene fremover. Det blir ikke mer av dette råstoffet, som ubestridt er de viktigste ingrediensene i fiskefôr. Ingen land i verden har et større fiskeri enn det en finner på fiskebankene vest for det latin-amerikanske kontinent. Det er den rikholdige biomassen av anchovetas som er grunnpilaren i mel- og oljeproduksjonen. Peru er, foran Chile, verdens største produsent av fiskemel og fiskeolje.
Cermaqs datterselskap EWOS er en av de større enkeltkjøperne av fiskemel- og olje. Copeinca er, tross sin høye markedsandel, forøvrig ingen stor eller sentral leverandør for EWOS. Det er imidlertid ikke det avgjørende her. Det som er viktig for Cermaq er at fôrselskapet EWOS gjennom oppkjøpet nå har fikset seg en prissikring, en såkalt hedge, på prisutviklingen for fiskemel og -olje. Stiger fiskemel-prisene, stiger råstoffkostnadene for EWOS, men samtidig tjener Cermaq tilsvarende beløp på sine Copeinca-aksjer.
Tankegangen er forøvrig ikke ulik det lettmetallprodusenten Hydro la til grunn i forbindelse med sitt oppkjøp av det brasilianske gruveselskapet Vale i 2010. Vale kontrollerte omfattende forekomster av bauxitt i sine gruver – en avgjørende og strategisk sentral innsatsfaktor i Hydros produksjon av aluminium.
Nå er det ikke alltid slik at vertikal integrasjon i verdikjeden er et avgjørende fortrinn. I bilbransjen har markedsleder Toyota historisk vært en ivrig tilhenger av å ikke eie sine leverandører. Det japanske industrilokomotivet er tvert i mot svært opptatt av å outsource og konkurranseutsette tjenester og produksjon, og mener det er avgjørende for deres egen lønnsomhet og konkurranseevne. I motsatt ende av skalaen, blant de som har vært direkte fundamentalistiske når det gjelder vertikal integrasjon og eierskap over hele verdikjeden, finner vi et annet bilselskap som ikke har hatt samme suksess de siste årene, nemlig Ford. Ford eide i sin tid sine egne jernmalmgruver for å sikre seg riktig kvalitet på stålet i sine bilmodeller. Dette er et kroneksempel på vertikal integrasjon og kontroll med hele verdikjeden også i de deler som ikke er strategisk viktige. Det er, enn så lenge, ingen manko på jernmalm i verden.
Men det er i ferd med å utvikle seg en knapphetssituasjon og flaskehals på råstoff til fiskemel og -olje. Tilbudet av pelagisk fisk globalt er, som tidligere nevnt, i beste fall konstant. Samtidig er etterspørselen sterkt økende. Dette har presset fiskemelprisen fra 400 dollar til over 2.000 dollar/tonnet i årene fra 2000 til 2013.
Største globale kjøper av fiskemel, med en markedsandel på nær 50 prosent, er Kina. Kineserne bruker mesteparten av melet til fiskefôr, samt kraftfôr til kjøttproduksjon. Kina er verdens desidert største produsent av svin, med en årlig produksjon på 55 million tonn. Svinekjøtt er i særklasse den mest spiste proteinkilde i Kina, og slik sett var det ikke overraskende at det var nettopp China Fishery Group som startet ballet i oppkjøpskampen om Copeinca.
iLaks mener at Cermaqs oppkjøp av Copeinca er strategisk viktig, visjonært og klokt. Både for aksjonærene i Cermaq, men også for å sikre EWOS’ posisjon som en av de ledende fiskefôrprodusenter i verden. I følge de meglerhusene som har dekning på fiskemelaksjene er finansieringen på plass og også prisingen av Copeinca fornuftig. Og da er det ikke noe i veien for å satse 3,5 milliarder kroner på fiskemel.
