Mattilsynet har de siste uker varslet et nytt tiltak ovenfor en av havbruksnæringens største utfordringer, lakselus. Tiltaket er reduksjon av tillatt volum på lokaliteter tilhørende de oppdretterne som Mattilsynet mener utgjør verstingene i næringen. Reduksjonen av tillatt produksjon skal gjelde for ca. to år for de som omfattes, og tiltenkt reduksjon er 50 prosent av tidligere benyttet produksjonsvolum. Det faktiske grunnlaget for tiltaket er overskridelse av grensen for lus per fisk i perioder i løpet av 2013 eller 2014.
Dersom Mattilsynet iverksetter tiltaket kan det ramme den enkelte oppdretter svært hardt.
Mattilsynet har lagt opp til en offensiv mediestrategi. Herunder har Mattilsynet offentliggjort navnet på de som rammes, før virksomheten selv har fått anledning til å komme med sine kommentarer. Mattilsynet har også utpekt mediekontakter, som villig utaler seg til media.
Regiondirektør Bjørn Knudtsen er Mattilsynets hovedkontakt for det nye tiltaket, og han har uttalt til Bergens Tidende den 2. februar 2015 at ”det er ikke vårt mål å straffe flest mulig”. I Bergens Tidende blir tiltaket fremstilt som en del av regjeringens hardere linje mot oppdrettere.
Knudtsens uttalelser kan ikke misforstås; hensikten med det nye tiltaket er å straffe den enkelte oppdretter. Undertegnede har også lest de varsler om vedtak som Mattilsynet så langt har sendt ut. Av dem fremgår at et vedtak skal være en reaksjon på et historisk forhold, hvilket er i kjernen av hva som rettslig betegnes som straff.
Det burde være kjent for Mattilsynet hvem som har kompetanse til å tiltale noen for straffbare forhold, og at det er domstolene som skal avgjøre om det er grunnlag for straff og straffens eventuelle omfang. I dette tilfellet synes derimot Mattilsynet å mene å ha kompetanse til å være etterforskningsorgan, aktor og domstol. Dette er i seg selv oppsiktsvekkende.
Vel så oppsiktsvekkende er omfanget av den straff Mattilsynet mener å kunne tildele: Av varslene fremkommer at straffen skal være en halvering av lovlig produksjon i en hel produksjonssyklus, det vil si ca. to år. Omgjort i rene penger vil dette utgjøre 20-30 millioner kroner per lokalitet. I tillegg kommer selvsagt en rekke konsekvenstap for ansatte, foredlingsindustri, leverandørindustri mv.
At lakselus er et betydelig problem for oppdrettsnæringen er ikke omstridt, men kvalifiserer overskridelser av ønsket nivå i noen uker i 2014 en straff i størrelsesorden 20-30 millioner kroner? Hvis vi trekker en sammenligning med andre deler av vårt samfunn, er det kun straffenivået i Yara-saken, hvor Yara ble ilagt en bot for korrupsjon på 12 millioner dollar, som overgår det straffenivået Mattilsynet mener er passende.
I lys av det som nå er sagt, skulle man vente at Mattilsynet la opp til en grundig og forsiktig saksbehandling av enkelttilfellene, men det er ikke tilfellet. Mattilsynet har opplyst at tiltaket vil bli gjennomført, uavhengig av hvilke motargumenter oppdretteren måtte ha. Følgende fremgår på Mattilsynets hjemmeside: ”Klage på vedtak vil ikke få oppsettende virkning. Det betyr at reduksjonen at halveringen av produksjonen må gjennomføres selv om oppdretteren klager på vedtaket.”
For oppdrettere som rammes, betyr dette i praksis at irreversibel skade vil skje, uten en reell klageadgang. Fiskeoppdrett er biologisk produksjon og oppretterne har allerede bestilt den fisken som skal i sjøen våren 2015. Blir det truffet vedtak om reduksjon og klagen ikke gis oppsettende virkning, må fisken avlives før Mattilsynet rekker å behandle klagen. Dette er selvsagt kjent for Mattilsynet som fagorgan. Tilsynelatende velger tilsynet således helt bevisst å sikre at oppdretter blir straffet slik Mattilsynet ønsker, uavhengig av om det er grunnlag for en klage. Grunnleggende prinsipper for norsk forvaltning om individuell vurdering etter grundig saksforberedelse, kontradiksjon, forholdsmessighet mv. ser med andre ord ikke ut til å gjelde for Mattilsynet.
Ettersom normale spilleregler mellom næring og stat ikke vil gjelde hvis Mattilsynet får fortsette, bør ansvarlig statsråd komme på banen og avklare følgende to spørsmål:
Er dette en villet politikk? Mener man at grunnlov, lov, forskrift og alminnelige krav til saksbehandling følges i dette tilfellet?
Hvis begge spørsmålene besvares positivt bør flere enn fiskeoppdretterne bli bekymret.
