Marine Harvest vurderer å gå inn i andre oppdrettsarter enn laks, men vil foreløpig ikke kommentere hvilke arter de kikker på. Noen arter er imidlertid langt mer sannsynlige enn andre.
Et tankegods med å satse på andre oppdrettsarter enn laks er så visst ikke nytt i Marine Harvest-systemet. Stolt Sea Farm, en av de fire grunnpilarene i dagens Marine Harvest hadde lenge en egen portefølje på syv-åtte oppdrettsarter. Marine Farms, nå et underbruk av Morpol, gikk også lenge i front på utvikling av nye arter. Pan Fish-datter Pan Marine og Fjord Seafoods Fjord Marine hadde også avanserte tankerekker og kompetanse om marint oppdrett.
Når vi snakker marine arter, innebærer det sjøbasert oppdrett og at vi luker ut annen laksefisk, herunder ørret og coho. Marine Harvest har allerede et engasjement innen oppdrett av kveite (i regi av Sterling på Hjelmeland). Sterling-merkevaren, tidligere Stolt Sea Farm, har også lang erfaring med oppdrett av piggvar. Det høyt prisede flatfisken var også Pan Marines favoritt, øremerket for det kinesiske markedet. Ingen bør bli overrasket hvis piggvar dukker opp på Marine Harvest-menyen i løpet av noen år.
Enda mer sannsynlig er sea bass og sea bream. På norsk kalles de havabbor og havbrosme. To forskjellige arter, men nevnes ofte i samme åndedrag, siden de ofte driftes av samme selskaper og ikke er helt ulike på smak. Sea bass og sea bream er de to artene som kanskje er nærmest laks innen industrielt sjøbasert oppdrett – og med et vidstrakt internasjonalt marked på flere kontinenter. Stikkordet her er, som for laks, ferskfisk-logistikk. I realiteten er det noen ganske få fiskearter som kan betjene store supermarkedkjeders etterspørsel etter volum og kvalitet. Sea bass og sea bream er definitivt blant disse. Med et par hundre tusen tonn i produksjon, primært i østlige deler av Middelhavet, og med en anselig andel av eierskapet på noen relativt få greske hender, bør det ikke være umulig å konsolidere denne næringen ytterligere med Marine Harvests sjekkhefte.
Tropearten barramundi er en annen kandidat, men den er ikke like opplagt som de tidligere nevnte. Til det er volumet for høyprisarten for lite (en fjerdedel av sea bass og sea bream), og produksjonen for langt unna Marine Harvests egen verdikjede (i Asia og Oceania).
Tilapia er en annen mulig art, men her er konkurransen høy og volumene enda større enn laks. Tilapia skjer i vesentlig grad i primitive jorddammer, og disse farmenes omdømme kan bli en høy barriere for en nykommer med ambisjoner.
Av de artene som neppe er aktuelle, er pangasius eller karpefisk. Som for tilapia er volumene store, særlig for karpe som er verdens største oppdrettsarter. Produksjonen skjer også under særs primitive forhold – i vesentlig grad i Kina. Pangasius, oppdrettet i vesentlig grad ved Mekong-deltaet i Vietnam har slitt med sykdom og tungt antibiotikabruk, og fremstår som milevis fra den høykvalitets sjømat som Marine Harvest vil assosieres med.
