Mangel på fornybar energi stanser klimatiltak og nyinvesteringer

Meninger
0

Tilgang til fornybar energi er helt avgjørende for utvikling, vekst og reduksjon av klimagasser for sjømatnæringen. I dag stanses nyinvesteringer og nødvendige klimatiltak, da mange sjømatbedrifter ikke får levert tilstrekkelig fornybar energi.

På grunn av elektrifiseringen av transport og industri, basert på fossil energi, er så godt som all ledig strømkapasitet i kystdistriktene disponert til elektriske ferger, elektriske kjøretøy, elektrifisering av sokkel, gassindustri på land og annen kraftkrevende næring. Dette hindrer videre aktiv deltakelse i det grønne skiftet for andre aktører som sjømatnæringen og nye næringsetableringer.

Det er mange konkrete eksempler på at manglende nettilknytning hindrer utbygging av settefiskanlegg, landbaserte anlegg og fiskeindustrianlegg. Elektrifisering av lokaliteter for tradisjonelt havbruk, lukkede havbruksanlegg og servicebåter stanses også på grunn av manglende nett. Flere moderne fiskefartøy kan ikke bruke landstrøm da det mangler nettilknytning på land.

Les også: Strømknapphet kan stoppe BioMars grønne planer

Årsakene er flere, men mangel på tilgjengelig effekt lokal og overføringskapasitet i transmisjonsnettet går igjen. Statnett har etter nyttår sagt nei til alle nyetableringer nord og vest av Ofoten, på grunn av mangel på kapasitet i sentralnettet.

Dagens regulering og finansiering for utbyggingen av nettkapasitet skal dekkes av kunden i sin helhet. For å kunne utvide kapasiteten krever nettselskapene betydelige anleggsbidrag, så vidt betydelige at bedriftene må skrinlegge planer både om elektrifisering av lokaliteter, overgang fra fossilt drivstoff og nyetableringer på land. Dette slår kraftigst ut for bedrifter i distriktene. I sentrale strøk er det flere bedrifter som deler på anleggskostnadene, men i distriktene er det ofte bare en bedrift som trenger økt nettkapasitet. Bedriften må da dekke hele anleggsbidraget alene. Når avstandene i tillegg er store, blir kostnadene ekstra høye.

For sjømatnæringene innebærer dette så høye kostnader for enkeltaktører at flere investeringen totalt sett ikke blir lønnsomme og prosjektet blir kansellert. Dette hindrer også bedrifter å gjennomføre helt nødvendige klimatiltak, slik at Norge kan nå sine klimamål i 2030.

Strømnettutvalget NOU 2022:6 har foreslått enkelte endringer, men høringsuttalelsene etterspør muligheter og tiltak for å bygge nett i forkant av konkrete bestillinger og andre finansieringsordninger for nettutbygging. Høringsuttalelsene peker også på uheldige utslag av først-til-mølla prinsippet og etterspør klare kriterier for prioriteringer av nye kunder.

Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering utlyser derfor et prosjekt som skal kartlegge og foreslå tiltak for tilstrekkelig fornybar energi for sjømatnæringen. Mangelen på nettilgang gjør at samfunnet går glipp av samfunnsøkonomiske gevinster og disse er det behov for å få økt kunnskap om. Det er også behov for å vite mer om årsaker og barrierer og se nærmere på alternative reguleringer og finansieringer av nettutbygginger, som kan bedre tilgangen på fornybar energi til sjømatnæringen.

Tilgang på fornybar energi er en grunnleggende premiss for utvikling av næringsliv og lokalsamfunn. Sjømatnæringen er lokalisert langs kysten og har store utfordringer og kostnader knyttet til energitilgang. Et godt kunnskapsgrunnlag med basis i sjømatnæringens ståsted er nødvendig for å nå målene om økt verdiskapning fra kysten og havet og for å nå klimamålene.