Lakselusnivået i oppdrettsanleggene har generelt vært lavere i høst enn i tilsvarende periode i fjor. I noen områder i Nord-Trøndelag, Nordland, Hordaland og Møre og Romsdal har situasjonen i enkelte anlegg imidlertid vært så alvorlig at Mattilsynet har måttet fatte vedtak om utslakting.
– Bakgrunnen for utslaktingsvedtakene er gjentatte behandlinger og sviktende behandlingseffekt. Det er tydeligere enn tidligere at dette skyldes multiresistens mot flere behandlingsmidler, sier Friede Andersen, seksjonssjef i Mattilsynet.
Områdene med mest problemer har vært Vikna (Nord-Trøndelag), Sømna/Bindal (Nordland) og Bjørnafjorden (Hordaland), melder Mattilsynet på sine egne hjemmesider.
I snitt under grensen
Per desember er lusenivåene i de fleste regioner under kontroll. Troms og Møre og Romsdal ligger noe over nivået på tilsvarende tidspunkt i fjor, men i alle regioner og fylker ligger gjennomsnittlig lusenivå godt under grensen.
Effekten av samordnet våravlusing, forholdsvis kald vår og bruk av leppefisk har gjort at lakselusnivået har vært lavt i sommer. Fra midten av juli steg tallene sakte ettersom det ble varmere i sjøen. Likevel var nivået på ettersommeren og høsten jevnt over lavere i år enn i fjor.
Utover høsten har temperaturen i sjøen ligget over normalen. Dette har gjort at problemene som startet i enkelte områder på sensommeren har vedvart utover høsten. For enkelte oppdrettere har det vært problemer med å få lusenivået under gjeldende grense.
– Dette har ført til hyppigere behandlinger med påfølgende redusert følsomhet og redusert effekt av behandlingsmidlene. Mattilsynet har derfor måtte ty til skrittet å pålegge utslakting av enkelte anlegg i disse områdene, forteller Andersen.
Enkelte problemområder
Situasjonen har vært spesielt vanskelig i nordlige del av Nord-Trøndelag. Det var høye nivå av lakselus i september til november på grunn av nedsatt effekt av flere, og noen steder, alle lakselusmidler.
– Utvikling mot redusert følsomhet går naturlig nok raskest i områder med hvor det er mest oppdrettsfisk, størst tetthet av anlegg og dermed størst smittepress og høyt legemiddelforbruk, sier Andersen.
Resultatene av følsomhetstester (bioassay) tatt på Vestlandet tyder på en gradvis utvikling mot redusert følsomhet for alle bademidler.
– Vi har ikke så gode data på effekt av behandlinger, men bortsett fra området Vikna/Sømna/Bindal og Bjørnafjord-området ser det ut til at effekten av midlene har holdt seg rimelig bra, forteller Andersen.
Økning i antall behandlinger i enkelte områder
Flere tilbakemeldinger tyder på at antall behandlinger i høst har økt. I perioden september til november har antall behandlinger i år vært høyere enn tilsvarende periode i fjor.
– Totalt for året ser det imidlertid ikke ut til at bruken av legemidler og antall behandlinger er større i år enn i fjor. Men det er for tidlig å konkludere siden det knytter seg usikkerhet til tallene, sier Andersen.
Alvorlig
Mattilsynet ser på situasjonen med redusert følsomhet for medikamenter mot lakselus som bekymringsfull.
– For hvert nytt utsett ser vi at det i flere områder tar stadig kortere tid før oppdretterne opplever nedsatt effekt av behandlinger, forteller Andersen.
Hun karakteriserer situasjonen som alvorlig flere steder.
– Manglende effekt fører til flere behandlinger som ikke er bra for fisken. Fiskevelferden blir dårligere, og flere behandlinger gir økt dødelighet.
Andersen forteller at det ikke finnes noen enkle løsninger på problemet.
– Oppdretterne er nødt til å bruke midlene med omhu og riktig. Det vil si at de må komme i gang med behandling før det er for sent. Vi ser også områdevis koordinering, planlegging og gjennomføring av behandling må bli bedre. Vi vet at dette er mulig fordi vi har flere eksempler på områder der dette fungerer godt.
– I fremtiden ser vi også at forvaltningen av lakselus i større grad også må rette seg mot områder i tillegg det enkelte anlegg.
Lite lakselus på vill laksefisk i vår, stigende utover ettersommeren og høsten på sjøørret
Resultatene fra Havforskningsinstituttets overvåking av forekomst av lakselus på vill laksefisk tyder på at 2013 har vært et år med lavere infeksjonspress langs deler av Vestlandet (Rogaland, Hardanger, Sogn) og deler av Midt-Norge (Romsdal og Trondheimsfjorden) på våren og forsommeren. Både laks og sjøørret ser ut til å ha vært utsatt for et lavt smittepress under smoltutvandringen. Dette kan skyldes tiltak både hos forvaltning og næring, men lave temperaturer på våren og mye ferskvann på ettervinteren og våren kan også være medvirkende.
I Nord-Trøndelag er infeksjonstrykket derimot høyere enn i de siste årene. Den samme tendensen ses i Finnmark. Utover sommeren har sjøørret i oppdrettsintensive områder langs store deler av norskekysten fortsatt vesentlig høyere infeksjoner enn i områder uten oppdrett, og negative fysiologiske og økologiske konsekvenser av dette er sannsynlig.
