Påslag av lakselus under smoltutvandringen reduserer smoltens overlevelse, og fører til at laksen tilbringer lenger tid i havet før den vandrer tilbake for å gyte.
Det viser en omfattende studie gjennomført i et samarbeid mellom forskere ved Uni Research og Havforskningsinstituttet.
Resultatene, som nylig er publisert i det anerkjente internasjonale tidsskriftet Biology Letters, er basert på resultater fra ti år med feltstudier der nær 380 000 smolt (utvandrende lakseunger) fra Vosso og Daleelva i Nordhordland er satt ut.
Laks gjenfanget i forsøket med lakselus på gjellelokk og hode. Studien viser at angrep av lakselus på utvandrende smolt kan øke dødeligheten og endre alderssammensetningen i gytebestanden. Individ som blir infisert av lakselus vandrer tilbake ved en høyere alder. Foto: Bjørn Barlaup
Ble behandlet mot lakselus
Halvparten av gruppene med smolt ble behandlet mot lakselus for å beskytte den mot lus på veien ut i havet. Deretter ble overlevelse, alder og vekst på laksen som kom tilbake som gyteklar laks fra de to gruppene beregnet.
Forskerne fant at påslag av lakselus ga økt alder ved tilbakevandring i begge elvene.
Resultatene tolkes som at laksen enten utsetter kjønnsmodningen på grunn av lusa, eller at lusa fører til spesielt høy dødelighet for laks som normalt vandrer tilbake etter ett år i sjøen såkalt tert eller smålaks.
Økt dødelighet
For Vossosmolten ble det funnet at lakselusa i disse forsøkene førte til gjennomsnittlig 32 prosent økt dødelighet mens det i Daleelva ikke ble funnet økt dødelighet.
Det var derimot stor variasjon mellom år i begge stammene med noen år uten dødelighet som følge av lus (2009) og andre år med over 70 prosent økt dødelighet som følge av lus (2003 og 2007).
At lakselus kan føre til økt dødelighet på utvandrende smolt samsvarer med tidligere funn både i utlandet og i Norge, blant annet i en lengre tidsserie fra Daleelva.
Den nye studien viser at lakselusa i tillegg kan påvirke alderssammensetningen av gytebestanden.
– Resultatene viser behovet for å finne fram til effektive tiltak for å beskytte villaksbestanden mot lakselus. Det store datamaterialet, som viser stor variasjon mellom år, gir grunnlag for å evaluere og effektivisere tiltakene som oppdretterne har iverksatt mot lus, sier forskningsleder Bjørn Barlaup ved Uni Research.
Bildet viser en laksesmolt fanget idet den vandrer ut fjordene ved Herdla. Smoltstadiet er en fase av laksens livssyklus hvor den er sårbar for angrep av lakselus. Smolten på bildet har klart seg godt, og er uten lakselus. Foto: Bjørn Barlaup, Uni Research
Resultatene kan være nøkkelen til mer effektive tiltak
Oppdretterne bruker hvert år store ressurser på å unngå at lakselus skal skade den ville laksesmolten. I den sammenheng er årene i datasettet som viser liten eller ingen effekt av lus, svært interessante med tanke på å bestemme hvilke kombinasjoner av tiltak og omgivelsesfaktorer som gjør at lakselusa holdes nede og ikke påvirker laksesmolten.
Forsøkene har stor relevans for den pågående redningsaksjonen for Vossolaksen.
– Allerede tidlig på 2000-tallet så vi at smoltgruppene med den beste overlevelsen var de som ble gitt fôr som beskytter mot lakselus og som i tillegg ble slept ut til kysten i en spesialbygget tank. Denne kunnskapen ble senere et viktig virkemiddel i redningsarbeidet, sier Barlaup.
Økning i gytebestanden
Bidrag fra oppdretterne organisert i Vossolauget sammen med kommuner og fylkeskommune sørget for at ca 500 000 smolt ble slept ut etter denne oppskriften i femårsperioden 2009-2013.
– Dette har gitt en betydelig økning i gytebestanden. Til våren ventes derfor en økning i antallet naturlig smolt som skal vandre ut fra vassdraget. Det store datagrunnlaget vi nå har opparbeidet håper vi, i samarbeid med forvaltning og oppdretterne, å benytte til å videreutvikle effektive tiltak mot lus, sier Barlaup.
Forsøkene i Vosso har i hovedsak har vært finansiert av Miljødirektoratetgjennom et eget Vossoprosjekt som startet opp i år 2000 med mål om å reetablere den verdenskjente storlaksstammen i dette vassdraget, mens forsøkene i Daleelva har vært finansiert av Havforskningsinstituttet.
