Høsten 2000 tok la Stortinget til rette for en investering på 1,2 milliarder kroner for å omforme Statkorn Holding (seinere omdøpt til Cermaq) fra et fôrselskap til et integrert fôr- og oppdrettselskap. En del av motivasjonen var å holde viktige deler av oppdrettsnæringen på norske hender. Sommeren 2013 stopper Regjeringen norske Marine Harvest fra å overta Cermaq. De ønsker heller å selge vesentlige deler av virksomheten til utenlandske fond.
Våren 2000 vedtok styret i fôrselskapet Statkorn Holding å endre sin strategi til også å engasjere seg direkte i fiskeoppdrett. Daværende konsernsjef Geir Isaksen ble sendt ut i verden for å kjøpe laksekonsesjoner, og fikk tilslag i Chile, Canada og på Shetland. For å finansiere oppkjøpene trengte Statkorn 1,5 milliarder kroner i frisk kapital. Som 80 prosents eier, måtte Staten finansiere 1,2 milliarder kroner. Høsten 2000 ble saken behandlet i Stortinget.
Et halvt år før betalte det nederlandske fôrkonglomeratet Nutreco 3,5 milliarder kroner for verdens største oppdrettsfirma Hydro Seafood. Triumferende kunne Nutreco-sjef Wout Dekker innta Hydro Seafoods lokaler i Gjensidige-bygget i Sandviken. Oppkjøpet av det norske oppdrettsflaggskipet skapte oppstandelse i næringskomiteen på Stortinget. Det var en reell frykt for at større deler av norsk oppdrettsnæring ville flagges ut.
– Det påvirket nok selve prosessen. De fleste i næringskomiteen var sterkt kritiske til det som skjedde, sa daværende stortingsrepresentant Jon Lilletun (KrF) til Dagens Næringsliv i 2001. Nå avdøde Lilletun var saksordfører for kapitalutvidelsen i Statkorn. Han fikk både eget parti, Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV med seg på å bevilge pengene Statkorn ville ha.
Staten skulle gå inn med penger, men samtidig få vedtektsfestet at hovedkontor, forsknings- og utviklingsarbeid skulle bli liggende i Norge. Statkorn Holding skiftet seinere navn til Cermaq, og gikk deretter på børs.
Sommeren 2013 avviser styret i Cermaq, med støtte fra sin største eier, Staten, et oppkjøpsforsøk fra bergensselskapet Marine Harvest. Beileren er utvilsomt norsk, selv om den norsk-fødte kypriotiske statsborger John Fredriksen, eier 28,5 prosent av Marine Harvest. Oslo-mannen er største aksjonær i selskapet, foran Folketrygdfondet med sine 8,9 prosent av aksjene.
Samtidig innledes forhandlinger med to utenlandske private equity-fond om salg av fôrdivisjonen EWOS. Med en omsetning på ti milliarder kroner, er EWOS den største delen av Cermaq.
Kontrasten mellom politikernes tankesett og logikk i 2000 og 2013 er slående. At Regjeringens motstand mot norske Marine Harvest idag er så stor at den er villig til å bla opp flere milliarder kroner for å stoppe en norsk storfusjon er også oppsiktsvekkende.
