Konsesjonstildelingspolitikken i Norge er en lang historie som nå favner alt fra sjønnhetskonkurranser og nå til auksjonsprinsippet. Det overordnede i denne saken er hvilke roller vi som næringsutøvere har, og hvilke rolle staten skal spille, skriver fiskeoppdretter Ola Braanaas.
Prinsipielt mener jeg at statens oppgave er å tilrettelegge for en bærekraftig næringsvirksomhet og bidra til at næringslivet får best mulig rammevilkår for for verdiskapning igjennom styrket konkurransekraft. Næringsutøvernes oppgave er å gjøre jobben, å skape verdier og arbeidsplasser og bidra til fellesskapet igjennom skatter og avgifter. Det er verdiene fra våre virksomheter som skal bære samfunnet, det er disse verdiene som skal smøre samfunnsmaskineriet.
Auksjonsprinsippet er så vidt jeg vet noe nytt i Norge, det snur opp ned på rollefordelingen mellom staten og næringsaktørene, staten er blitt konkurransekraftens fiende, og opererer som en bolighai i et stramt marked. Denne strategien fungerer best ovenfor virksomheter hvor verdien på selskapene raskt kan avleses i kursutviklingen på aksjene. I et slikt system kan forsåvidt aksjeeierne umiddelbart høste en gevinst uavhengig av realverdiskapningen, fordi det er «psykologien» og ikke den bakenforliggende verdiskapning som speiles i øyeblikket. I slike sammenhenger vil gjerne privateide familiebedrifter tape i konkurransen fordi man her først må høste realverdien for å realisere cash til å kjøpe.
Jeg er tilhenger av den linjen FHL tidligere sto for, at alle aktører skulle få tilgang til vekst igjenom en økning i selskapenes MTB, etter mitt syn burde denne volumøkningen vært vederlagsfri nettopp fordi statens oppgave er å styrke konkuransekraften. Staten på sin siden må være tålmodig, for er bedriftene konkurransekraftige, så vil bedriftene bidra igjennom økt skatteinngang over tid, det blir altså bare en periodisering av inntekten for staten og Den Norske Stat har vitterlig tid til å vente.
Alternativt så får staten sette en fast pris som er lik for alle, for i realiteten er staten i dag både bukken og havresekken, jo mer staten holder igjen jo høyere blir verdiene og jo mer tjener staten.
Så er det også et tankekors at de bedriftene som har kjøpt konsesjoner etter auksjonsprinsippet blir tappet for egenkapital, dette er jo egenkapital som nettopp skulle vært benyttet til innovative og gode løsninger på de utfordringene vi står ovenfor.
