Reisen var et langt sprang. Ikke bare geografisk, men også økonomisk og kulturelt. Det er langt fra Singapores veltrimmede parkanlegg og snerrende sportsbiler til smog og bølgeblikktak i Hanoi. Men fisk skal de ha.
Det er langt fra shipping- og finansmetropolens merkevarebutikker, Cartier, IWC og Rolex, til sykkeldrosjer og hammer og sigd i nordlige Vietnam. Tidligere sjømatutsending Arne Hjeltnes beskrev det slik: – Vietnam har sin Gerhardsen-periode nå: De skifter ut sykkel med moped.
Vietnam har likevel kjøpt mer laks enn Singapore i år. Mye mer. Så langt i år har Vietnam importert 3.791 tonn norsk oppdretts laks, ifølge Norges Sjømatråd. Det er vel tre ganger mer enn Singapore.
Men etter en kort spasertur i Hanois lutfattige og støvete gater, forstår du fort at det ikke er her en konsumerer laks til over 60 kroner kiloet (inkludert flyfrakt). En Vietnam-tung fiskeeksportør iLaks har snakket med anslår at hele 95 prosent av laksen smugles nordover – inn i nabolandet Kina.
Det internasjonale pengefondet rangerer Singapore på tredjeplass i verden på bruttonasjonalprodukt per capita – på plassen foran Norge. Vietnam er på 134. plass. Vietnams 88,8 millioner mennesker lever i en ett-partistat.
«The inherent vice of capitalism is the unequal sharing of blessings; the inherent virtue of socialism is the equal sharing of misery», sa en gang Sir Winston Churchill.
Men det er ikke sosialismen som har knekket Vietnam. Det er vestlig imperalisme. Det er ikke mer enn 40 år siden amerikanske B-52 jevnet Hanoi med jorden. Men vietnameserne har, med oddsene mot seg, kjempet seg opp fra knestående. Landet har en kraftig økonomisk vekst. Fra 1991 til 2011 var den gjennomsnittlige veksten 5,1 prosent per år.
