Klokkertro på kveite

838

– Vi har en god produksjon og, hvis ikke noe spesielt skjer, har vi et gigantisk marked, sier Jan Brekke. Den tidligere lakseoppdretteren satser nå knallhardt på landbasert kveiteoppdrett ved sørsiden av Sognefjorden.

Sogn Aqua og Slantevikfisk mener alvor ved det arkitekttegnede landanlegget. Her i Høyanger kommune, på sørsiden av majestetiske Sognefjorden, investeres det for fremtiden.

z x c

For journalister, investorer, oppdrettere og andre fremmøtte serverte innleide gourmetkokker utsøkt kveitetartar med chili og gressløk, gravet kveite med pesto og bakt kveite med blomkål- og trøffelpuré. Dette er eksklusiv fisk, som helst bør serveres med iskald og duggfrisk chablis.

Daglig leder Jan Brekke har fått med seg den lokale lakseoppdretter Erik Osland på eiersiden i kveitesatsingen. Brekke vektlegger verdien av å ha en tålmodig eier. Flatfisken står lenge i sjøen for å oppnå optimal slaktevekt. Det betyr kapitalbinding og et behov for eiere med et avklart forhold til biologisk risiko og produksjon.

– Dette er kapitalkrevende, sier Brekke, og fortsetter: – Nå er kveite godt betalt for tiden. Det trenger vi.

Han legger ikke skjul på at kveiteprisene er svært gode.

– Vi får 120 kroner kiloet. Jeg vet ikke hva de andre får, men det er i hvertfall det vi får. Vi selger fisken i Norge og Skottland. Den er kortreist, og kortreist er det vi skal være en god stund fremover, sier Brekke.

– Ved store volum kan det ikke utelukkende være kortreist lengre, da ser vi på mulighetene i det nord-amerikanske markedet. Det er enormt, sier han.

v bilde 4 (6) bilde 2 (10)

For å øke biomasse og videre produksjon ved anlegget i Slantevika vil han nå hente frisk kapital.

– Vi har nå 70-80 tonn i anlegget, og slakter 40-50 tonn i år, forteller styreformann i Sogn Aqua, Johnny Marøy til iLaks. Slakteklar fisk tas fra anlegget de fire og en halve milene vestover langs fjorden til Slakteriet på Brekke.

– Vi tar fisken med slaktehenger, i tanker, til Brekke. Der sløyer og fileterer de fisken, og sender den videre med bil til Oslo, sier Marøy, og fremhever samtidig et godt samarbeid med Slakteriet.

– På sikt vil vi øke til å slakte 100 tonn årlig, legger han til.

Fisken som ligger i de lave vanntankene, som ligger nærmest skåret ned i terrenget, svømmer i vann pumpet opp fra dypet i Sognefjorden. SINTEF-forsker Yngel Attramadal mener området ved Sognefjorden er utmerket for kveiteoppdrett. Han fremhever særlig rikelig tilgang på stabilt dypvann i Sognefjorden som et naturgitt fortrinn. Dette gir også hoppekreps til fôr for kveitelarvene.

Øyvind Kråkås og Erik Osland, begge fra støttespilleren Salmon Group, er imponerte over anlegget.

– Jeg kommer fra Solund, en kommune med bare 800 innbyggere. Der har nesten alle, smått og stort, arbeidet i oppdrettsnæringen. Jeg er ganske sikker på at Jan aldri ville startet med kveite hvis han ikke hadde hatt erfaring med laksen, sier Kråkås.

– Det arkitektoniske er utrolig spennende, så til de grader går det inn i naturen. Kveite er en sjelden fisk, en eksklusiv fisk, legger han til.