På 20 år har verdensproduksjonen av oppdrettet atlantisk laks gått fra en tosifret prosentvis veksttakt i en mer eller mindre rett bane mot nullvekst. I årene som kommer er det ikke lett å se hvordan en skal bryte ut av dette mønsteret.
I 1994 økte produksjonen av atlantisk laks globalt med 31,1 prosent. Når det i år, 19 år etter, siger stadig nærmere null-vekst, føyer det seg inn i en årrekke med avtagende tilbudsvekst (målt i prosent). Fra 1994 og frem til i år kan en trekke en ganske bein linje i retning nullpunktet. Med et hederlig unntak (2012) er verdens lakseproduksjon i en vedvarende fallende trendkanal.
Ser en fremover, med de virkelig lange brillene, er det også stadig mer krevende å se hvor og hvordan en skal legge til rette for en vesentlig produksjonsøkning av laks.
Norge har en kystlinje som, avhengig av hvordan en regner det, er betydelig lengre enn jorden rundt Ekvator. Denne kystlinjen er langt på vei ideelt temperert for lakseoppdrett også, i tillegg til å ligge utenfor stuedørene til to av verdens største laksemarkeder – EU og Russland. Likevel er det ikke åpenbart at norske myndigheter vil legge til rette for betydelig oppdrettsvekst i årene fremover. Det er først og fremst et politisk valg, men med et svekket omdømme er det stadig mer krevende for oppdrettsnæringen å få gjennom politisk støtte for produksjonsøkning.
Hovedutfordrer Chile har andre ting å stri med. Det latinamerikanske landet har også en svært lang kyststripe hvor de sørlige deler har utmerkede forhold for oppdrett av laksefisk. Liberale Chile har ikke motstand fra parlamentet i Santiago. Chiles flaskehals heter fiskehelse. Lakselus-problemet er uløst og aggressive virus holdes enn så lenge på armlengdes avstand med kjemikalier. Rom for en radikal økning av landets lakseproduksjon de nærmeste år er vanskelig å se.
Skottland, USA, Canada, Irland, Australia, Island og Færøyene produserte til sammen 422.000 tonn laks i 2012. Det blir ikke veldig mye mer i år eller i årene som kommer for den saks skyld. De har flere fellesnevnere: Knapphet på egnede sjøareal og lokaliteter. Skottland, USA, Canada og Irland møter også betydelig motbør fra offentligheten og lobbyister for å øke nasjonal lakseproduksjon.
Gitt at etterspørselen etter laks holder tritt med det den har vist det siste tiåret, nærmere bestemt seks til åtte prosent årlig, vil det være fare for ytterligere tilbudsknapphet i årene fremover.
