SalMar dro på skikkelig i auksjonen for de grønne konsesjoner i gruppe B, og sikret seg hele åtte av 15 konsesjoner. Frøyaselskapet viste en klar vilje til å betale vesentlig mer enn det andre, like bemidlede selskaper, ville gjøre. Men har SalMar betalt for mye?
SalMar la inn de fire øverste budene – opp mot 66 millioner kroner per konsesjon. Det var snaue tre millioner kroner mer enn børskollega Cermaq, ti millioner kroner mer enn Norway Royal Salmon, 19 millioner kroner mer enn Lerøy Seafood Group og hele 20 millioner kroner mer enn Marine Harvest var villige til å strekke seg til for en såkalt grønn konsesjon.
For det er ikke ordinære matfiskkonsesjoner for laks og ørret vi snakker om her. De grønne konsesjonene har særlige krav til miljøhensyn og bærekraft. Det koster penger.
66 millioner kroner er kun for selve konsesjonen: Papiret. I tillegg kommer smolt og fôr, merder, nøter, fôrflåte, lønninger og forsikring. Da rundes fort 100 millioner kroner. Per stykk. Og SalMar har altså fått hånd om åtte nye grønne konsesjoner.
Når SalMar så til de grader byr over sammenlignbare selskaper – både på finansiell styrke og lønnsomhet – er det tydelig at de har helt andre forventninger til inntjeningen per kilo fra disse konsesjonene. Avhengig av hvor mange tonn de makter å presse ut av de nye konsesjonene, samt produksjonskostnader og prisutvikling for laks, er millioninvesteringene beheftet med en ikke ubetydelig risiko.
Med støtte i de andre selskapenes bud, lønnsomhets- og verdivurderinger, kan en ikke utelukke at SalMar har bydd for mye. Men det er selvsagt alt for tidlig å felle en dom over investeringene idag.
Men på generell basis er det i en auksjon alltid en fare for at budgiver får «Vinnerens forbannelse» (Winner’s curse). Begrepet, kjent fra konkurransestrategisk litteratur, peker på at det er usikkerhet om hvor stor verdi det er forbundet med å vinne auksjonen. Den som er mest optimistisk angående verdien av å vinne auksjonen, får tilslaget og byr en pris som overstiger den faktiske verdien av å vinne auksjonen (Konkurransestrategi, Sørgård, 1997).
En slik auksjonseier kalles gjerne en «Pyrrhosseier». Uttrykket stammer fra Pyrrhos av Epirus som, etter en seier i slaget mot romerne ved Asculum 279 f. Kr., der mesteparten av hæren og offiserene gikk tapt, skal ha ytret: «En slik seier til, og jeg er fortapt».
