Kronikk: Jeg har fra første stund har vert motstander av de grønne konsesjonene. Jeg har fryktet hele skjønnhetsordningen fordi erfaringene fra tidligere ordninger har vært meget tvilsomme. Men denne gangen skulle det bli så mye bedre, en egen Faggruppe, klare vilkår og rammer, alt dette skulle trygge en god og målrettet behandling med løsningsorientert fokus på lus og rømming. Sånn ble det ikke, skriver oppdretter Ola Braanaas.
Den grønne konsesjonsrunden er i ferd med å utvikle seg til en farse som ikke er norsk oppdrettsnæring og forvaltning verdig. En ekspertgruppe nedsatt av Fiskeridepartementet har gått i den fellen at de enten ikke har oppfattet sitt mandat, eller bevist undergraver politisk fastsatte målsettinger. Det som nå skjer kan neppe ha vert tidligere Fiskeri og Kystminister Lisbeth Berg-Hansens intensjon ved utlysningen av de ”Grønne konsesjonene”.
Faggruppens mandat skulle være å evaluere nye ideer og innovative løsninger som kunne bidra til å løse noen av de utfordringene næringen har med hensyn på lus og rømming. Det som har skjedd er at Faggruppen har kastet 118 gjennomarbeidede søknader i søpla på grunn av høyst tvilsomme formalfeil i søknadene, uten en gang å ha vurdert innholdet. Det er store muligheter for at Faggruppen faktisk har kastet de beste og mest innovative løsningene.
Det er all grunn til å tro at Faggruppen ved sin feilaktige tilnærming til de politiske intensjonene er i ferd med å forkludre hele tildelingsrunden, det kommer til å bli klager og rettsprosesser i kjølvannet av Faggruppens arbeid som hører til sjeldenhetene i norsk næringsliv og forvaltning.
Vi lever i et land hvor det å bli behandlet ordentlig burde være en selvfølge, den prosessen som nå pågår strider derfor mot en grunnleggende rettsfølelse. Det er også et demokratisk problem at Faggruppens makt er til hinder for mennesker til å utrykke sin oppriktige mening, den politiske korrekthet og redselen for å bli straffet, knebler retten til å kunne ytre seg fritt. Ingen skal fortelle meg at den som ytrer seg kritisk til Faggruppens vurderinger i neste instans, ikke risikerer å bli straffet. Derfor har også Faggruppen stilt seg i en situasjon hvor de på det nærmeste har gjort seg inhabile for videre behandling av de ”Grønne konsesjoner”.
I forhold til intensjonen i konsesjonsrunden og med tanke på hva som har skjedd, er det derfor helt legitimt å stille spørsmål om Faggruppen har forstått og er skikket for å videreføre den oppgaven den er satt til.
I politikkens verden har vi i mange år hørt om viktigheten av å redusere byråkratiet i offentlige prosesser, i denne saken ligger det opp i dagen. Departementet risikerer at selve intensjonen bak konsesjonsrunden kommer i skyggen, og at rotet rundt tildelingsprosessen derfor snarere vil bremse innovasjonen enn å fremme den. Rettsprosessene som vil følge av saksbehandlingen kan i verste fall forsinke tildelingsprosessen i flere år, å bli en juridisk formaldiskusjon og ikke det incentivet til å fremme arbeidet mot lus og rømming som Departementet hadde ønsket.
Ut i fra et miljøhensyn og for å sikre Departementets ønske om økt innovasjon i arbeidet mot lus og rømmingen bør derfor den pågående konsesjonsrunden snarest stoppes, og erstattes av et system som både sikrer en forutsigbar og jevn vekst for hele næringen, kombinert med en utvikling av FoU konsesjonsordningen som stimulerer aktørene til nytenking og invasjon.
Altså ikke enten eller, men et system som gir næringen forutsigbar vekst, og samtidig stimulerer aktørene til å være innovative.
Ola Braanaas
