Sist Chile produserte over 400.000 tonn atlantisk laks kollapset biomassen i et ragnarokk av lus og aggressive ILA-virus. Hvordan går det denne gangen?
I 2008 slaktet Chile 403.000 tonn atlantisk laks. Deretter gikk det bratt nedover. To år seinere bunnet det årlige slaktevolumet ut på 130.000 tonn – et fall på 68 prosent. Høy tetthet i mærene supplert av en luseksplosjon og et episk virusangrep (ILA) knuste de chilenske oppdretternes egenkapital.
Opp fra de døde
I år distanseres 400.000 tonn-merket med god margin. På rekordtid – hinsides alle forhåndstips – har chilenerne pumpet opp laksebiomassen (fisk i sjøen – red. anm.). Chile vil nå en soleklar all time high i sin lakseproduksjon i 2013. I sine foredrag på sjømatmessen NASF predikerte Kontalis Lars Liabø at Chile ligger an til å slakte 478.000 tonn, mens Multiexport-sjef José Ramón Gutierrez gikk enda lengre ved å spå hele 522.000 tonn. Begge tipsene er kvalifisert gjetning, da begge er avhengige av oppnådd slaktevekt, gjerne kalt yield, på fisk som allerede står i sjøen.
Lunken markedsleder
Marine Harvest-sjef Alf Helge Aarskog har lenge vært svært skeptisk til den chilenske gjenoppbygging av biomasse og landets underliggende biologiske risiko. Dette har konkret speilet seg i Marine Harvests fokus på cash-utbytte foran gjenoppbygging av sin Chile-produksjon. Aarskog uttalte likevel på NASF at han er positiv til de nye retningslinjene chilenske myndigheter legger til grunn for landets lakseproduksjon. Han er tydeligvis ikke redd for en reprise av minnene fra 2008-2010. Det er en god attest for Chiles hardtprøvede oppdrettsindustri.
Markedsjoker
Chile er jokeren i det globale laksemarkedet anno 2013 – som så ofte ellers. Chile har vesentlig mer liberale produksjonsbetingelser enn det noen andre større lakseproduserende land har. Ser en bort fra Chiles rakettvekst, vokser ikke verdens tilbud av laks i det hele tatt fra 2012 til 2013. Hvor mye laks Chile makter å fôre opp, slakte og selge ut, er dermed avgjørende for prisdannelsen i verdensmarkedet for laks. Lakseprisens utfallsrom styres av tilvekst og fôring i det latin-amerikanske landet, og markedet vil følge utviklingen med argusøyne.
