I disse dager stormer det rundt oppdrettsnæringen. Hovedsakelig er oppslagene i dagens tabloidaviser negativt ladet, ettersom dette naturligvis gir høye lesertall. Det debatteres og diskuteres om Norges rosa gull er miljøforgiftet og helseskadelig for mennesker. Det kontres fra bransjen som demper de negative utsagnene. Dette får meg til å tenke. Om det ikke er lett å rekruttere unge til næringen i dag, blir det vel ikke lettere i fremtiden med tanke på alt som skrives og det vi påvirkes av i mediene? Det er student Erlend Vassbotten som reiser problemstillingen i et leserinnlegg.
Det er lett å uttale seg om at oppdrettsnæringen må satse mer på rekruttering. Det er ikke til å stikke under en stol at næringen har en fremtid med stort potensial. Dette med tanke på vekst, utvikling innen bærekraft og faglig kompetanse. For at dette skal realiseres må vi se på hva som gjøres. Men hva er det egentlig som gjøres for å sikre de potensielle talentene?
Når vi ser på videregående skoler som tilbyr utdanning innen akvakultur stopper vi på tallet tolv. Det er for lite. Det snakkes om at ansvaret bæres på næringens skuldre, men til en viss grad. Med dette mener jeg at politikerne sammen med næringen må stå i bresjen for å legge til rette for mer utdanning innen akvakultur. Elever bør bli fulgt opp gjennom utdanningsløpet og få en oversikt over mulighetene som finnes. Det må tilrettelegges for flere ekskursjoner og hospiteringer. Næringen må bli mer synlige. Kanskje det å tildele visningskonsesjoner i samband med fokus på opplæring av et yngre segment kan gi intensiver for en slik handling.
Også ved høyere utdanning bør oppdrettsnæringen være mer på offensiven. Etablering av talentprogrammer, internships og flere traineestillinger er en mulighet. Gjennom slike tiltak får kandidatene bedre oversikt over bransjens dynamikk som gir økt kunnskap gjennom flere ledd. Alt i fra hvordan produksjon påvirker salg og marked. Slik trigges interessen.
Skal Norge fortsette veksten innen produksjon av det rosa gullet, må vi gjør mer for å fiske opp talentene. Det trengs mer agn på kroken. Oppdrettsnæringen er avhengige av flinke folk som kan ta den videre og ta ansvar for bærekraft gjennom faglig kompetanse. Snørene må kastes ut fort. Husk at Rom var ikke bygd på en dag, men revet på en.
