I et utspill formidlet på iLaks.no, går Noregs Grunneigar og Sjølaksefiskarlag, NGSL hardt ut mot blant annet Norske Lakseelver, og beskylder ”vadebukseinteressene” for bruk av uredelige midler i laksefiskereguleringene. Det bruker vi ikke. Som den andre næringsorganisasjonen som representerer dem med rettigheter til fiske etter anadrom laksefisk, er det viktig for oss å påpeke at vi ikke bestrider sjølaksefiskernes rettigheter. Faktum er at vi i likhet med Jørrestol i NGSL etterlyser like vilkår for rettighetshavere i sjø og elv. Slik er det dessverre ikke i dag.
Sjølaksefiskerne har kun en ytre fisketid å forholde seg til – that’s it. Innenfor den tidsavgrensede fisketiden kan de fiske så mye laks de klarer uten å måtte forholde seg til verken midtsesongsevaluering eller gytebestandsmål. Rettighetshavere i elv må forholde seg til døgnkvoter, sesongkvoter, redskapsbegrensning, hunnlaksfredning, størstemål og andre fiskereguleringer for å sikre at det står igjen nok gytefisk i elva etter avsluttet sesong. Og slik skal det være. Rettighetshaverne i elv har et viktig forvaltningsansvar. Som man sår skal man høste heter det. For elveeierne er det viktig at det man ikke spiser av ”settepotetene” (gytereserven). Sjølaksefiskerne sår dessverre ingenting. De er kun opptatt av å høste. Dessverre vet de ofte ikke engang hvilke ressurser de høster på. Laksefiskere i Gaula fisker gaulalaks. I Orkla fiskes orklalaks og i Stjørdal fiskes stjørdalslaks. Hvilken laks fiskes i nøtene langs trøndelagskysten? Det vet ingen, og dette fisket på blandende bestander er lite forenlig med bestandsbasert forvalting av lakseressursene.
Så var det totalfangsten. I fjor ble det fisket totalt 344 tonn med laks i norske elver hvorav 62 tonn ble gjenutsatt. Den totale beskatningen var altså på 282 tonn laks. Fordelt på de ca 10.000 rettighetshaverne (som videreformidler utøvelsen av mye av fisket til sportsfiskerne), blir det 28 kg laks per rettighetshaver. De om lag 1000 sjølaksefiskerne i Norge hadde i fjor en samlet laksefangst på 192 tonn. Selv om dette representer en betydelig reduksjon sammenliknet med bare for noen få år siden, fanget altså hver sjølaksefisker i snitt 192 kg laks. 192 kg laks per rettighetshaver i sjø sammenliknet med 28 kg laks per rettighetshaver i elv. Vitner det om rettferdig byrdefordeling?
Jørrestol frykter for inntektsgrunnlaget til sjølaksefiskerne. For sjølaksefiskerne er dette knyttet til laksens omsetningsverdi, anslått av Miljødirektoratet til å være ca 20 mill. Altså 20.000 per rettighetshaver (før fratrekk for skatt og driftskostnader). For å sikre verdiskaping av sin andel av lakseressursene har elveeierne valgt å selge fiskerettighetene videre til de mange laksefiskere fra inn- og utland. Ikke til blodpris, langt ifra, men i hvert fall slik at lakseressursene ga en lokal omsetning på 1,13 mrd i 2009 (Stortingsmelding 9, 2011-2012).
NGSL er selvfølgelig klar over denne store forskjellen i verdiskaping. Derfor trekker de frem sjølaksefisket som viktig kulturbærer og basis for identitet, bolyst og livsglede. Dette er selvfølgelig også våre argumenter for å sikre lakseressursene for fremtiden, men brukt som argument for selve utøvelsen av fisket er det tydelig at sjølaksefiskeren identifiserer seg mer med sportsfiskeren enn med fiskekortselgeren og rettighetshaveren i elv. Og for all del, verdien av laksefiskeopplevelsen for den utøvende fiskeren måles ikke i verken kroner, øre eller kilo. Derfor er det heller ikke vanskelig å få gehør for strenge fiskereguleringer i elvene. I trøndelagselvene Gaula og Orkla gjelder for eksempel følgende fiskeregler for i år:
Maksimal døgnkvote for laks er 1 stk. og sesongkvote for laks er 5 stk, hvor maks 2 kan være over 80 cm. All hunnlaks er fredet i juli og august og skal settes levende ut igjen. Er man i tvil om fiskens kjønn skal fisken settes levende ut igjen. All sjøørret er fredet. Innen utgangen av juli skal man foreta en bestandsvurdering med sikte på å sette i verk ekstraordinære tiltak dersom det er fare for at gytebestandsmålet ikke vil bli nådd. Det vil på samme grunnlag også bli foretatt en forsesongevaluering i juni.
All fisk skal innrapporteres fortløpende gjennom hele sesongen, også gjenutsatt fisk. Fangstrapporten skal minimum inneholde følgende opplysninger: dato, vald, art, vekt, fiskers navn, redskap og om fisken er avlivet eller gjenutsatt.
Disse strenge reglene er etter vår mening helt nødvendige i Gaula og Orkla, dersom man skal kunne ha en så lang fiskesesong som 3 md. Jørrestol og NGSL misliker innkorting av fisketiden. Det kan vi på generelt grunnlag forstå. Kanskje er tiden moden for å ha eksakt samme regler for utøvende fiskere i sjø og elv.
