Island planlegger en serie av store landbaserte lakseanlegg

Utvikler sitt eget Silicon Valley for landbasert oppdrettslaks.

Et nytt landbasert lakseoppdrettsanlegg er bare det siste i rekken av spekulative satsinger som potensielt kan gjøre et hjørne av det sørvestlige Island til en stor lakseklynge. Geo Salmo er det siste i en serie av oppstartselskaper som kunngjør planer for bygging av gjennomstrømningsanlegg utenfor Thorlakshofn, sørvest på Sagaøya.

På den såkalte Laxabraut, et steinkast unna Thorlakshofn skipshavn, er minst tre andre selskaper, deriblant spydspissen Landeldi, i full gang med å planlegge store anlegg. Landeldi sikter på 32.000 tonn laks i sitt anlegg.

Havnen betjener ukentlig direkte skipsfrakt til Rotterdam og Hirtshals, drevet av færøyske Smyril Line. Allerede foregår det allerede omfattende oppdrett av smolt i den omkringliggende Ölfus-regionen, av selskapene Ísþór, Laxi, Landeldi og Samherji. Området formes raskt som den islandske lakseekvivalenten til Silicon Valley.

Milliardinvesteringer
Den gryende næringen representerer big business for kommunen hvis den lykkes.

Hvert oppdrettsanlegg dimensjoneres for produksjon av rundt 20.000 tonn laks, og er beregnet å koste rundt tre milliarder kroner å bygge. Hvert anlegg av denne størrelsen resulterer i 200 arbeidsplasser samt en rekke avledede jobber, hvorav 70 sannsynligvis vil være på heltid innen produktforedling og pakking.

Selv om slike planer vil kreve intensive energibehov (omtrent 120 megawattimer per 20.000 tonns anlegg), vurderer Ölfus kommune ifølge den islandske avisen Fiskkifrettir å etablere et nytt energiselskap i området for å sikre energiforsyning til energiintensiv industri og matproduksjon som bygges opp der.

Geo Salmo
I november ifjor ble Jens Thordarson utnevnt til administrerende direktør i Geo Salmo. Før han begynte der, tilbrakte Thordarson 15 år i flybransjen, sist som COO i Icelandair.

Geo Salmo ble grunnlagt i 2021 av en gruppe islandske investorer inkludert fintech investor Adalsteinn Johannsson, som har gjort en rekke vellykkede investeringer over hele Skandinavia.

Selskapet sluttfører for tiden forhandlingene med en teknologipartner fra det Thordarson sier var en «veldig kort» short list.

– Jeg forventer at vi signerer med en teknologipartner i løpet av de neste ukene. Vi er i veldig avanserte diskusjoner, sier han til iLaks.

Etter dette håper Geo Salmo å ha plangodkjenning og tillatelse sikret innen utgangen av året.

Karriereskifte
Men hva fikk den erfarne fly-direktøren til å ønske å komme inn i laksebransjen?

– Jeg tror den store muligheten som ligger foran oss i landbasert lakseoppdrett er et av de mer interessante forslagene globalt akkurat nå, da det adresserer betydelige megatrender som å finne bærekraftige måter å produsere mat på, fôre en voksende befolkning og gjenoppfinne matsystemer. Evnen til å gjøre det i sammenheng med å bygge opp et godt finansiert oppstartselskap i dette rommet var ideell for meg. Jeg har god erfaring fra flyselskapet med å drive komplekse operasjoner, som jeg håper vil være nyttig for mitt nye selskap, sier Thordarson.

– Prosessen har pågått i et år nå. Vi har sikret areal som enkelt vil romme et stort landbasert lakseanlegg, enda større enn vi planlegger. For øyeblikket søker vi en lisens for 24.000 tonn levende vekt. Vi planlegger å prøve å få den lisensen i slutten av dette året, for å kunne starte byggingen tidlig neste år.

Thordarson fortsetter: – Det vil sannsynligvis være for bygging av et påvekstanlegg. Vi har  allerede sett på noen alternativer når det gjelder smolt. Og sannsynligvis vil det gjøres i faser. Så planen er å begynne å ut sette fisk i påvekstanlegget i 2024, og den første høstingen vil forhåpentligvis bli i midten av 2025.

Skala
– Hvor stor fase vi vil starte produksjonen med i 2025 er fortsatt under vurdering, men vi antar at det vil være rundt halvparten av vår endelige skala.

– Vi planlegger å bruke én vannkilde – vann fra bakken, både sjøvann og ferskvann. Så vi forventer å ha eksepsjonelle kvalitetsegenskaper. Vannet er veldig rent, ettersom det har blitt filtrert gjennom lavastein, forklarer Thordarson.

– Den samme akviferen som vi bruker, brukes også til flaskevann som selges over hele verden. Så vi forventer at oppvekstforholdene for fisken vil være ekstremt gode.

– Vi bør kunne sikte mot oppdrettsfisk av høyeste kvalitet. Det bør også være svært miljøvennlig, da vi skal bruke ren energi, bærekraftige vannkilder, og vi er også veldig fokuserte på å sørge for at det genereres minimalt med avfall og skaper merverdi fra det som normalt ville vært bortkastet.

Tirsdag sa Tavish Scott, leder av oppdretterforeningen Salmon Scotland, at han ikke kunne se for seg at landbasert oppdrett noen gang ville gi mening for Skottland, gitt avstanden fra store befolknings- og økonomiske sentre.

Nærhet
Island ligger enda lengre unna sluttkudene for oppdrettslaksen enn Skottland.

– Det er noe vi har tenkt mye på. Det er helt riktig at en av fordelene med landbaserte anlegg er deres potensielle nærhet til markedet. Det er en betydelig fordel på mange måter. Ulempen med disse anleggene er imidlertid at de bruker teknologi som ikke er bevist i den skalaen, og det gjenstår å se hva vekstegenskapene til fisken vil være.

– Det vi gjør her, derimot, sier han, – er å bruke de unike egenskapene til geografien vår. Vi er i stand til å bruke lavafiltrert grunnvann og geotermisk oppvarmet grunnvann for å skape utmerkede vannforhold for relativt lave driftskostnader.

– Så vi vil være i stand til å lage et produkt av meget høy kvalitet til en relativt lav driftskostnad. Selv om vi forstår at kapitalutgiftene er betydelige. Teknologien er der, og vi bør være i stand til å konkurrere på relativt lave kostnadsstrukturer.

– Og selvfølgelig vil vi ha eksepsjonell kvalitet fordi vi bruker gjennomstrømningssystemer som er kjent for å skape fisk av veldig god kvalitet. Sammen med de miljøegenskapene vi har her, bør den rene energien vi har tilgang til og så videre gi oss en fordel i toppen av markedet, som er mindre prisfølsomt enn mange andre, avslutter Thordarson.