Puster nytt liv i plasten: – Målet er tusen tonn

– Spørsmålet er om myndighetene vil komme mer på banen og gi insentiver til selskaper som bruker mer resirkulert, sier Øyvind Haram, kommunikasjonssjef i ScaleAQ.

En gigantisk flytekrage hviler i vannkanten, halvveis ned i sjøen, halvveis oppe på land. Inni ringen ligger det en rekke utslitte plastrør som venter på et ansiktsløft.

– Det er jo stilig. I stedet for at plasten skal havne i naturen, sier Ståle Ytrøy.

Det brukes mye PE-plast i havbruket. Disse delene har sett bedre dager. Foto: Tina Totland Jenssen

Ytrøy er site manager for ScaleAQ sin base på Bømlo i Vestland. Her skal tomten utvides fra 40 til 80 mål, og det skal settes opp en ny stasjon for resirkulering.

– Det er litt kult
Gamle og slitte flytekrager og rør skal hentes opp, tas med inn i «resirk-hallen» og granuleres til små plastbiter. Plastbitene sendes til Hallingplast i Ål, smeltes og kommer tilbake som nye moduler – klare til å settes sammen igjen på Bømlo.

– Det blir spennende det som skal skje her. Vi kan lage nye flytekrager av de rørene som var gamle. Det er litt kult, og det gleder vi oss til, sier Ytrøy.

I bakgrunnen høres duren fra gravemaskinene og småprat over pølsestasjonen. ScaleAQ har invitert til teknologidag på Bømlo, der de dobler tomtearealet. Foto: Tina Totland Jenssen

Les også: Se video: ScaleAQ dobler monteringsarealet på Bømlo

For noen år siden startet teknologileverandøren prosjektet «SirkAQ» for å forlenge levetiden til gammelt plastutstyr fra oppdrettsnæringen.

Tusen tonn plastbiter
ScaleAQ driver fra før av med resirkulering av plastdeler på Frøya i Trøndelag. Ifølge selskapet har over 80 flytekrager fått et lengre liv siden oppstarten i 2023.

– Hvor mye plast kommer dere til å resirkulere her, når hallen står klar?

– På Frøya har de levert 720 tonn plastpellets til Hallingplast så langt i år. Målet er tusen tonn. Det er vel der vi kommer også, tipper jeg. Men det skjer nok ikke i løpet av det aller første året, sier Ytrøy.

Slitte flytekrager og rør kan gjenbrukes som merd-deler. Foto: Tina Totland Jenssen

Les også: 200 timer med sveising og slit – på Frøya bygger Scale AQ flytekrager året rundt

Frøya-anlegget har blant annet produsert merder som består av 31,5 tonn resirkulert plast hentet fra tidligere Sinkaberg-merder. Sinkaberg har også tatt i bruk de fire første merdene med resirkulert plast som er levert gjennom prosjektet.

15 nye år
– Alt har gått fint. Det har like bra holdbarhet, sier kommunikasjonssjef Øyvind Haram om Sinkaberg-leveransene. Levetidsforlengede flytekrager godkjennes for bruk i 15 nye år, kan en plakat på Bømlo fortelle.

Haram forklarer at de resirkulerte rørene vil få et tynt lag av ny plast – såkalt jomfruplast – utenpå, slik at skrapene blir borte og kragen blir «god som ny».

Rør-i-rør: – Det er rundt 200.000 tonn plast i bruk årlig i norsk havbruksnæring, sier Øyvind Haram. Foto: Tina Totland Jenssen

Kommunikasjonssjefen påpeker at det kan bli mer kostbart å bruke ny plast i produkter fremover. EUs plastdirektiv innebærer blant annet et utvidet produsentansvarsordning for plastutstyr til fiskeri, fritidsfiske og akvakultur.

– Spørsmålet er om myndighetene vil komme mer på banen og gir insentiver til selskaper som bruker mer resirkulert, sier han.

Les også: Tar plasten i forsvar: – Bra å produsere med i et segment der ting skal vare lenge