Spesiallege Anne-Lise Bjørke Monsen gikk høyt opp på banen, da hun advarte mot å spise oppdrettslaks. Men hennes ønske om å diskutere sak, drukner i spørsmålstegn knyttet til hennes egen troverdighet.
Ikke uventet avstedkom VG-saken heftige diskusjoner i alle de nettavisene som har referert og fulgt opp saken (og som tar seg bryet med å moderere kommentarfelt). Mye velfundert og relevant, annet følelsestyrt og grunn støy. Det store engasjementet til VG og NTB har sørget for å spre saken til et utall andre medier. Den har også nådd utlandet via Dansk TV2.
Lege Anne-Lise Bjørke Monsen sier til Bergens Tidende at hennes interesser for lakseoppdrett og virkningen av miljøgifter begynte gjennom en langvarig strid om plassering av et oppdrettsanlegg ved småbruket hun og hennes mann har ved Ålfjorden i Sveio.
Et kjapt nettsøk på Bjørke Monsen avdekker en person med et særlig kritisk engasjement overfor lakseoppdrett. Det usedvanlig kritiske engasjement overfor oppdrettsnæringen gjør det naturlig å stille spørsmålstegn ved hennes uavhengighet og upåvirkelighet. Men også om bindinger og troverdighet. I bunn og grunn hennes integritet som forsker. At hun, ifølge egen Facebook-side, viser tette bånd til nærmest militante anti-oppdretts-aktører som Kurt Oddekalv og Don Staniford – som begge over tid har vist seg å ha et fleksibelt forhold til både forskning, lover og sannhet – gir grunn til å stille spørsmålstegn ved hennes egen vurderingsevne.
Direkte fornøyelig blir det når miljøkriger og Facebook-venn Kurt Oddekalv, i sakens anledning, angriper fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen med salven: – Hun har ingen troverdighet overhodet i en debatt om en oppdrettsnæring som hun selv har så sterke interesser i, sa Oddekalv til NTB.
Det at Bjørke Monsen flagget sine synspunkter i rollen som Haukeland-lege, avkrevde respons fra Haukeland Universitetssykehus – som understreket at de forholder seg til gjeldende offisielle nasjonale ernæringsanbefalinger. De toet sine hender, og gjorde det klart at Bjørke Monsens meninger var utelukkende hennes egne og ikke nødvendigvis i tråd med Vestlandets største sykehus sine synspunkter.
VG gikk inn med alle kanoner i denne saken. Den fikk hele førstesiden og en dobbeltside. En kan si mye om VG, men Oslo-tabloiden er ikke blant de avisene i landet som er mest slurvete med kildekritikk og bakgrunnsjekk. Dette gjelder særlig sakene som frontes med de største typene. Erfaringsmessig gir saker som dette høyt engasjement. Det er nærliggende å anta at VG gikk inn i denne saken med full bevissthet, oversikt og bakgrunnsjekk. VG har så langt ikke vært den mest oppdrettskritiske av riksmediene. Det blir spennende å se om også VG etter dette hiver seg etter TV2, Dagbladet og Dagens Næringsliv, som alle har en overvekt av kritisk oppdrettsfokus de siste årene.
