I eurosonen

379

Norsk oppdrettsnæring seiler i medvind. Ikke minst i valutamarkedet. Svekkelsen av den norske krone de siste 12 måneder forklarer nå mellom fem og seks kroner kiloet for lakseprisen.

En skal ikke ha sett mange fotballkamper på TV før en oppdager at norske ekspertkommentatorer beskriver formsterke lag som «i flytsonen». Ikke bare én, men nesten samtlige norske kommentatorer bruker dette noe upresise begrepet. Med manko på fisk og høye salgspriser kan en nok argumentere for at lakse- og ørretoppdretterne også befinner seg i flytsonen – eller kanskje til og med i eurosonen. For en god del av festprisene skyldes den fordelaktige valutautviklingen.

Kommentar: Aslak Berge
Kommentar: Aslak Berge

De siste 12 måneder har den norske krone svekket seg fra 7,42 til 8,50 mot euro. For den andre nøkkelvalutaen for laksesalget, amerikanske dollar, er svekkelsen fra 5,48 til 6,28 i samme periode. En svekkelse på nesten 15 prosent på ett år. Det merkes på sluttsedlene.

På fredag ble lakseprisen klokket inn til cirka 44 kroner kiloet (til oppdretter) – det tilsvarer 5,17 euro per kilo. Hvis en hadde lagt til grunn eurokursen for ett år siden, hadde således lakseprisen vært 38,36 kroner. Avviket er på nesten seks kroner per kilo.

Og hva var så lakseprisen på denne tid i fjor? Den var 35,83 kroner. Ikke langt unna altså.

Hvor veien går videre i valutamarkedet, et marked preget av mange små kjøpere og selgere, samt rikelig av fritt tilgjengelig informasjon (og dermed per definisjon nær perfekt konkurranse), er det få forunt å si noe veldig troverdig og skråsikkert om. Men at euro og dollar er i det som tekniske analytikere definerer som en stigende trendkanal, ja, det er det heller ingen tvil om.