Cus D’Amato, den legendariske boksetreneren til Floyd Patterson og Mike Tyson, hadde ett motto for sine elever: Speed kills. Slik er det også i mediebransjen. Eter- og nettmedienes fart tar livet av papiravisene. Gutenbergs teknologi holder ikke følge med nyhetsmediene anno 2013. Nå er det på tide å avvikle pressestøtten.
Papiravisens død er en megatrend. Både i utlandet og her til lands. Eksempelvis har både VG og Dagbladet sett sine lesertall på papir bli mer enn halvert det siste tiåret. Samtidig har de begge tilpasset seg de nye tider, og bygget opp slagkraftige nettaviser.
Å selge abonnement for en papiravis er en beintøff jobb. En prøver å selge det som per definisjon er gårsdagens nyheter. I tillegg blir abonnenten belemret med trykkeri- og distribusjonskostnader. Skal en overleve i dette markedet, må en være dyktig og ha et godt produkt. Eller motta subsidier fra Staten.
I Norge kalles disse subsidiene for Pressestøtte. I 2012 delte Regjeringen ut 287,9 millioner kroner i pressestøtte til norske papiraviser. Hensikten med pressestøtten er å ivareta meningsmangfoldet i det offentlige ordskiftet – øremerket de avisene som ikke makter å konkurrere i et fritt mediemarked.
De største mottakerne av pressestøtte er Dagsavisen, Nationen, Bergensavisen, Vårt Land, og Klassekampen. Til sammen får disse fem tildelt 167 millioner kroner i kontanter. Fire av de fem nevnte har til felles at de er rød-grønne aviser. Et scenario med en blå regjering til høsten, gjør det ikke unaturlig å anta at noen av dem, kanskje alle, får kutt i subsidiene.
La det være sagt med en gang: iLaks er i mot pressestøtte.
Motstanden er prinsipiell. Den gjelder også i de tilfeller der pressestøtten gjøres platformnøytral, det vil si at også nettaviser kan motta støtte. Ordningen er konkurransevridende. Pressestøtte er en etterlevning fra gamle dager. Håpløst gått ut på dato. Den holder liv i medier som ikke har evnet å tilpasse seg en konkurransesituasjon. Survival of the unfit. En fri og uavhengig presse bør dessuten ideelt sett være fri for økonomiske bindinger til Staten.
Enn så lenge får de pressestøttede/statssubsidierte avisene drive på. Så får vi se hvor lenge leserne og Staten er villige til å betale for å holde liv i dem.
