– Hvis vi ikke kan være med på å utvikle det lokale blir motivasjonen også mye svakere for meg

Nyheter
1392

Daglig leder Eva Kristoffersen i Egil Kristoffersen & Sønner støtter en arealavgift for oppdrettsnæringen, men ønsker ikke grunnrenteskatt velkommen.

Fristen for å uttale seg i høringen om skattlegging av havbruk gikk ut tirsdag. Ved utløpet av fristen var det kommet inn 120 høringssvar. Saken skal opp til behandling i Stortinget denne våren.

Eva Kristoffersen leder det familieeide oppdrettsselskapet Egil Kristoffersen & Sønner i Bø i Vesterålen. I likhet med mange andre oppdrettere er hun svært skeptisk til en eventuell grunnrenteskatt på oppdrett.

FOTO: Egil Kristoffersen & Sønner

– Jeg betaler relativt mye skatt med dagens ordning, og jeg synes det er viktig at pengene skal komme lokalsamfunnet til gode. Dersom fremtidige skatteordninger umuliggjør investeringer og innovasjon for små bedrifter, og pengene vi tjener skal gå direkte til statskassen, er det ikke lenger interessant for meg å bruke alle døgnets tider til å skape arbeidsplasser i distriktet og lokal positivitet, skriver Kristoffersen i en e-post til iLaks.

Hun understreker at uttalelsen ikke er ment som en trussel.

– Det er heller et uttrykk for at lokalsamfunnets tilstand og utvikling er meget viktig for meg, og hvis vi ikke kan være med på å utvikle det lokale blir motivasjonen også mye svakere for meg, sier hun.

Kristoffersen er også vararepresentant i styret i Sjømat Norge, hvor oppdretteren er medlemsbedrift. I forrige måned kom bransjeorganisasjonen til enighet med Nettverk for fjord- og kystkommuner (NFKK) og Norsk Industri om et felles forslag om å innføre en arealleie for oppdrettsnæringen.

Kristoffersen mener også at arealavgift til kommunene er en bedre måte å skatte på enn den grunnrenteskatten som er foreslått. Hun gjentar at skattebidraget bør komme kommunene til gode, og viser til at hjemkommunen har kommet meget godt ut av det med Havbruksfondet de siste årene.

– Utbetaling på 13,8 millioner kroner fra Havbruksfondet utgjør nesten tre kroner per konsesjons-MTB i Bø (total MTB på 4,680 millioner kilo). Neste år utgjør det også mer enn en krone per kilo, seks millioner kroner nok til fordeling. Problemet er at dette ikke er synliggjort nok, og at folk flest ikke vet om at det er slik fondet fungerer. En annen måte å fordele «avgiften» på, som gir oss samme skattetrykk, men mere kredibilitet for at vi bidrar er etter min mening helt greit, avslutter Kristoffersen.