Trønderne rigger seg for havbruk til havs: – Timingen er riktig

Trønderske oppdrettsaktører, entreprenører og leverandørindustri vil flytte laksen ut på havet. Nå etablerer de et nytt kommersielt nettverk for å samle kompetanse og kapital – og få fart på det de mener kan bli Norges neste industrieventyr.

Regjeringen har slått fast at Frøyabanken Nord, Trænabanken Vest og Norskerenna Sør kan utlyses for havbruk til havs. Den muligheten har trønderske aktører tenkt å gripe med begge hender. Bak initiativet om å samle regionale aktører i et nettverk står næringslivet på Hitra/Frøya, og med på laget er en rekke små og store aktører – alle med tilknytning til trøndersk oppdrettsnæring. Blått kompetansesenter har fått oppdraget med å utvikle nettverket.

Les også: – Forsinkelsene rammer hele leverandørkjeden 

Nettverket skal blant annet koble selskaper, samle kompetanse, lære av hverandre, utvikle felles prosjekter og bidra til å skape en samlet verdikjede som kan sørge for realiseringen av havbruk til havs utenfor trøndelagskysten.

Ta lederposisjon
Under arbeidstittelen «Salmon Islands» skal nettverket ta en lederposisjon ved å utvikle kompetansen, kreftene og kapitalen som må på plass for at Trøndelag etableres som et ledende kraftsenter for havbruk til havs – helt fra starten.

– Timingen er riktig. Skal vi være i tet, så må vi handle nå. Med oss på laget har vi ledende selskaper innen havbruk, teknologi, industri, rederi, biologi, finans, jus, forskning og offentlige kompetansemiljø, sier Benedicte Brubakken, administrerende direktør i Blått kompetansesenter.

– Hvis vi går framover samlet, er sjansen for at vi lykkes størst. Vi er utålmodige etter å komme i gang utenfor trøndelagskysten og skal vi få til det må vi bygge et sterkt lag som jobber sammen og som forstår hverandres roller, legger hun til.

Utvikles raskt
Nettverket er i rask utvikling, og nye medlemmer kommer til. Noen av de som allerede er med er Utror, Aqualoop, Havlaks, Telenor, Njord, Maccaferri og Eidsvaag.

– Havlaks er jo en spennende nykomling. Havlaks var jo navnet på det selskapet som fikk den første oppdrettskonsesjonen i Norge, på Hitra, og nå gjenoppstår navnet knyttet til ambisjoner om offshore lakseoppdrett på Frøyabanken, sier Brubakken.

Frøya-ordføreren, Kristin Strømskag (H), er svært tilfreds med at det nå dannes et nettverk for å skape kommersielt lakseoppdrett langt ute på trøndelagskysten.  Hun mener et slikt nettverk er avgjørende for å samle kreftene og få fart på realiseringen.

– På Frøya vet vi at når havbruksnæringa bestemmer seg for å få til noe, da gjør de det. Dette kan bli mange nye arbeidsplasser og leverandørutvikling i hele landet.  Så dette er vi stolte av at næringslivet og kommunene satser på sammen. Vi er også utålmodige og mener det går for sakte politisk. Nå må regjeringen få fart på utlysningen, sier Strømskag.

Handlingsorientert
Håvard Wollan, administrerende direktør i Aqualoop, mener det er avgjørende for fremtiden til norsk havbruk at mange ulike aktører samler seg for å trekke sammen når oppdrettsnæringen skal flytte ut på havet.

– Det er viktig at vi utvikler handlingsorientert og kommersielt samarbeid og nettverk som bidrar til mobilisering relatert til ønsket utvikling på Frøyabanken. Nettverket skal bestå av aktører med komplementære styrker og som kan lære av hverandre, og som har forutsetninger for å adressere de ulike behovene som må dekkes i hele den nye industrielle og storskala verdikjeden. Slik utvikler nettverket spisskompetanse som er nødvendig for å realisere dette gigantiske industrieventyret som havbruk til havs vil bli, sier Wollan.

Wollan understreker at dersom havbruk til havs skal la seg realisere så krever det at man klarer å bygge en hel verdikjede fra A til Å som kan sørge for at alle brikkene faller på plass.

– Og gjennom å bygge et slikt nettverk som vi nå gjør, kan vi sørge for at alle som skal ha en rolle inn i dette arbeidet møtes rundt det samme bordet for å løse utfordringene, sier Wollan.

Ting henger sammen
Etablering av kommersielt havbruk til havs krever at alle brikkene i det store puslespillet faller på plass. Skal havbruk til havs bli en virkelighet, krevet det blant annet at enorme stålkonstruksjoner skal løftes fra verftene, slepes til havs, ankres opp og vedlikeholdes. Ole T. Bjørnevik, styreleder i Boa Offshore, ser for seg at selskapene hans spiller en viktig rolle i fremtidens havbruk.

– Skal vi realisere dette industrieventyret, og få alle brikkene på plass, er det helt avgjørende at vi samler alle aktører i et slikt nettverk. Det handler om å forstå hverandres roller og samle kompetansen for å utnytte alle aktører som skal være med for å få dette i kommersiell drift. Initiativet fra Blått kompetansesenter er et viktig skritt i riktig retning, sier Bjørnevik.

Sjømatbedriftene organiserer en rekke aktører som sitter med konkrete planer om å etablere lakseoppdrett på Frøyabanken og Trænabanken. Sjømatbedriftenes administrerende direktør, Robert H. Eriksson, er derfor svært glad for at trønderske selskaper nå ønsker å sette seg i førersetet for å skape fortgang i planene om å flytte laksen ut på havet.

– Havbruk til havs er Norges nye industrieventyr, og en viktig brikke for å sikre at Norge fortsatt skal være en ledende sjømatnasjon. Sjømatbedriftene hilser initiativet om et trøndersk nettverk velkommen, og tror det kan spille en viktig rolle for å skape kommersiell drift ute på havet. For oss i Sjømatbedriftene er det viktig å være med som en aktiv bidragsyter for å få til gode og nødvendige rammevilkår for hele verdikjeden, og som kan bidra til å at næringen og samfunnet kan hente ut det fulle potensialet ved denne satsingen. Vår jobb blir å være bindeledd mellom aktørene, politikerne og myndighetene, sier Eriksson.