Drakampen om Copeinca og Cermaq høster stor oppmerksomhet og medieinteresse i både Peru og Chile. Fiskeriekspert Pedro Trillo fra Peru skriver i et leserbrev hva han tror er agendaen bak Marine Harvests storaksjonær John Fredriksens oppkjøpsplaner.
Leserbrevet under er også publisert i den chilenske nettavisen Pescaaldia.cl. iLaks publiserer innlegget i sin helhet.
«14. mai vil det norske Stortinget beslutte om fusjonen mellom Cermaq og Copeinca godkjennes, på bakgrunn av at den norske stat eier 43,5% av aksjene i Cermaq hvor laksefôrprodusenten Ewos også inngår.
30. april la Marine Harvest ut et offentlig bud på Cermaq sine aksjer tilsvarende 1.690 millioner USD, betinget på at Cermaq avstår fra å kjøpe Copeinca. Hvis de lykkes med en 180 graders vending, blir Copeinca igjen prisgitt China Fishery.
Marine Harvest sitt bud ble avvist den 2. mai av styret i Cermaq. Men i et offentlig brev datert den 6. mai, henvendte konsernsjef i Marine Harvest Ole-Eirik Lerøy seg til aksjonærene i forbindelse med generalforsamlingen som vil bli avholdt 21. mai. Lerøy presenterte Cermaq sine aksjonærer med følgende retorisk argument: Velge mellom fremveksten av et verdendsledende norsk sjømatselskap eller kjøp av Copeinca.
Men de fremlagte argumentene klarer ikke helt å overbevise norske analytikerne. Anders Gjendemsjø i Norne Securities spør: «Dersom oppkjøpet innebærer at Marine Harvest starter opp i fôrproduksjon, er det ikke da rimelig å sikre forsyning av råstoff for Ewos?»
Både Cermaq og Marine Harvest har i sine siste rapporter konstatert at knapphet på fiskemel og fiskeolje til laksefôr er et problem, noe som gjenspeiler seg i begrenset råstofftilgang og høye priser, uttaler Gjendemsjø. Og han konkluderte: «Jeg tror ikke på argumentene som Marine Harvest har presentert».
Geir Kristiansen i Sparebanken, Maarten Bakker i ABN Amro, og Henning Steffenrud i Swedbank First Securities har også sine reservasjoner, og der hersker enighet om at de virkelige årsakene til det fiendtlig budet på Marine Harvest ikke har kommet for dagen. Da kan man lure på hva som er den egentlige beveggrunnen bak budet på Cermaq?
Marine Harvest som er det største norske lakseoppdrettsselskapet er kontrollert av skipsredermagnat John Fredriksen. I internettportalen TradeWinds blir han omtalt som kongen av supertankere. Fredriksen er selv norsk men ervervet kypriotisk statsborgerskap i 1996 hvor det ikke kreves skatt på aksjeutbytte. The Sunday Times kåret ham nylig til den sjette rikeste i Storbritannia og ifølge Bloomberg er hans formue anslått til 14 milliarder USD.
Marine Harvest sitt bud fremstår mer som et ønske om å hindre kjøp av Copeinca enn som et reelt ønske om å få hånd på Cermaq sine eiendeler. Rabobank, som er oppført som en av Fredriksens strategisk rådgivere, er samme bank som som har vært ansvarlig for å hente inn lån på 295 millioner USD til China Fishery i forbindelse med deres bud på Copeinca som falt igjennom.
Argumentene som Marine Harvest har fremsatt med budet på Cermaq har ikke overbevist ekspertene. Å si at «andelen av fiskemel og fiskeolje benyttet i fiskefôr har falt de siste årene,» er selvinnlysende. Fredriksen er fullstendig klar over at fiskemel og fiskeolje er for laksoppdrett hva drivstoff er for maritim fraktvirksomhet – man kan alltids utnytte råstoffene mer effektivt, men man klarer seg ikke foruten dem.
La oss se på hva slags interesser Fredriksen tar vare på gjennom Marine Harvest sitt bud på Cermaq. Marine Harvest representerer en liten virksomhet for Fredriksen. Hans viktigste inntektskilde er skipsfart og plattformer. Frontline, Golden Ocean Group, Golar LNG med supertankere for olje- og gasstransport og Seadrill for oljeleting til havs er flaggskipselskapene hans.
Deres lasteskip krysser hurtig alle hav i en tid der bransjen kjennetegnes av overkapasitet og krise. Ifølge Reuters kunngjorde hans viktigste rederiet Frontline en nedskriving på kapitalen tilsvarende 94 millioner USD i 2012 som følge av nedgangen i aktiviteten. Markedsanalytiker Tim Plahen ser mørke skyer i horisonten for Frontline og gjør oppmerksom på finansrapporten for fjerde kvartal 2012 der det heter: «Det er enighet om at oljefraktmarkedet ikke vil styrke seg før overflødig kapasitet fjernes.» Han fastlår: «Hvis oljefraktmarkedet ikke henter seg inn før 2015, og det ikke finner sted en kapitalutvidelse eller økt salg av varer er det en risiko for at Frontline ikke har tilstrekkelig med likviditet for å betale konvertibelt obligasjonslån på 225 millioner USD som forfaller april 2015. En slik situasjon kan tvinge frem en restrukturering av selskapet.»
Hans andre virksomhet Seadrill (SDRL) med en børsverdi på 18 milliarder USD opererer boreplattformer for leting og oljeutvinning. Men ifølge en analytiker i Seeking Alpha har den raske veksten vært basert på en stor gjeldsvekst, og i desember 2012 hadde selskapet en samlet gjeld på nær 12 milliarder USD mot en netto verdi på US $ 6 milliarder USD.
I de senere årene har overkapasitet og lave fraktrater ført til at prisene på å bygge nye skip har kollapset. Hvor andre har sett høy risiko, lav inntjening og overkapasitet, har Fredriksen sett en gyllen mulighet, og med dristigheten som ifølge Bloomberg kjennetegner ham, har han forpliktet seg til å investere 2,6 milliarder USD til bygging av nye, mer konkurransedyktige skip som vil spare opptil 30% drivstoff. Drivstoff utgjør 75% av kostnadene i fraktvirksomhet.
Til dags dato har han nesten doblet bestillingen fra 28 til 53 nye tankskip og uttalt at det vil komme bestilling på opp til 100 nye skip. Disse blir i all hovedsak bygget av kinesiske skipsverft og vil gjøre ham til største eier av skipsfrakttonnasje i verden. Hans strategi er å komme ut av denne krisen med en dominerende posisjon i det globale shippingmarkedet.
Men den dominerende markedsposisjon hans blir nøye gransket av de nye aktørene i den globale økonomien. Fredriksen har bestilt nye skip for å frakte råolje, raffinerte produkter, flytende gass, kull og jernmalm. Det er klart at de viktigste kundene hans er de største forbrukerne av disse naturressursene som i dag befinner seg i Asia og da særlig Kina. Kina tvang nylig Glencore-Xstrata å selge Las Bambas til kinesiske selskaper for å godkjenne fusjonen mellom dem, og fremmer kontroll av naturressurser gjennom kinesiske bedrifter som strategisk viktig for utvikling av landet. To av disse naturressursene fiskemel og fiskeolje.
Listige Fredriksen handler ikke uten grunn og med det fientlige budet på Cermaq forsøker han å levere Copeinca på sølvfat og dermed få avlat for sine shippingaktivitet ved å ta æren for å bringe inn dette byttet. Budet fra Marine Harvest råtner fra hodet og nedover akkurat som på fisk. Som filosofen Hans-Georg Gadamer sa: «Det er mye som fremtrer med forståelsen».
Pedro Trillo
