Storoppdretterne i Canada kvier seg for å ta laksen på land.
Canadas liberale statsminister Justin Trudeau kaster seg inn i valgkampen med et løfte om at British Columbias oppdrettsindustri skal bort fra åpne merder og inn i lukkede anlegg – enten på land eller i sjø.
I sitt politiske program skriver det liberale partiet at det i den vest-canadiske delstaten vil arbeide for en ansvarlig plan for å gå fra åpne laksemerder til lukkede anlegg innen 2025.
Trudeau, som har vært landets statsminister de siste fire årene, har støtte fra 33,5 prosent av velgerne, ifølge meningsmålinger utført for CBC News. Det konservative partiet ligger foreløpig hårfint foran, med 33,9 prosent av stemmene. Det føderale valget i Canada arrangeres 21. oktober.
Men arbeidet er allerede i full gang. 17 åpne anlegg er allerede vedtatt stengt. Enda flere kan følge.
Forslaget bærer imidlertid i seg flere utfordringer. Først og fremst siden lukket teknologi ikke synes å være et fullmodent alternativ.
Til det er dødeligheten for høy.
Massedød
I går kunne iLaks rapportere om Salanglaks som kan ha mistet opp til 800.000 fisk i sitt RAS-anlegg. Dette fikk Susanna Lybæk, vitenskaplig rådgiver ved Dyrevernalliansen, til å tenne på alle pluggene.
Hun definerer dette som «massedød» og «katastrofe».
Opptil 800.000 fisk døde pga teknisk svikt.
Ja, dette er uønsket både for produsent, så ikke gjort med vitende vilje.
Samtidig: ville vi tillatt produksjonsmetoder av f.eks. fjørfe/svin/storfe der svikt i ventilasjonsanlegget stadig medførte massedød? https://t.co/cTOZb3exEX— Susanna Lybæk (@suslyb) September 30, 2019
Hvor mange blir det neste gang? 500.000 individer? 1,2 millioner?
"Dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker. Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger."
§ 3 er en vits.— Susanna Lybæk (@suslyb) September 30, 2019
Foruten dyrevelferdsmessige utfordringer, innebærer også høy dødelighet uomtvistelig høye driftskostnader. Dette får oppdretterne til å steile.
Et annet element ved lukkede anlegg, i hvertfall på land, som er mest utbredt, er at slike vil ta bort Canadas konkurransefortrinn med sin veldige og veltempererte kystlinje like ved dørstokken til USA-markedet.
Laksefabrikker kan som kjent plasseres overalt, og gjerne midt inne i de best betalende markedene.
Trekker mot øst
Utspillet gjelder altså vestkysten, og nevner ikke østkysten.
Det kan da også forklare den høye interessen blant de store lakseoppdretterne i landet for Canadas atlanterhavskyst. Her har nemlig Cooke Aquaculture, Northern Harvest og Gray Aqua group fått drive ganske så uforstyrret de siste årene.
I 2015 stiftet imidlertid Grieg-familien oppdrettselskapet Grieg NL, som ikke må forveksles med børsnoterte Grieg Seafood som enn så lenge nøyer seg med merder i British Columbia. Grieg NL skal drive oppdrett av laks i Newfoundland og Labrador. Selskapet har startet byggeprosessen av landanlegg, og har dessuten bestilt minst åtte fôrflåter hos AKVA group.
Like før jul 2017 kjøpte Mowi opp 19.000-tonneren Northern Harvest, samt den noe mindre Gray Aqua Group, og varslet med det sin tilstedeværelse på atlanterhavskysten.
Og i vår varslet en annen storfisk, med tyngde i British Columbia, nemlig Cermaq, studier i den hensikt å etablere seg på Østkysten.
Akseptabel
Klimatiske utfordringer i form av værfenomenet superchill skremmer ikke. Heller ikke det faktum at deler av Newfoundland og Labrador har tidvis slitt med mye lus.
Hvis de nevnte aktørene skal være tilstede som lakseoppdrettere i Canada er det primært i åpne merder. Det er der aksjonærene finner akseptabel langsiktig lønnsomhet og avkastning på de omfattende investeringene som kreves.
For fisken i merdene synes også dette å være det beste alternativet per idag.
