Denne høsten har amøbegjellesykdom (AGD) hatt en eksplosiv spredning til norske oppdrettsanlegg. Amøben er påvist i mer 50 lokaliteter fra Vest-Adger til Trøndelag og mange steder skjer sykdomsutviklingen svært raskt.
— Det er uvisst hvorfor vi har denne oppblomstringen av utbrudd nå, men økt havtemperatur kan være en av årsakene, forteller seksjonsleder Tor Atle Mo ved Veterinærinstituttet. — Havet blir gradvis varmere i de store vannmassene utover høsten. Høyere gjennomsnittstemperatur kan gi gunstig vekst for amøben. Ved utbruddet i 2006 lå gjennomsnittstemperaturen i sjøen fire grader høyere enn vanlig, skriver Veterinærinstituttet på sine hjemmesider.
Mo forteller at smitten ikke rammer alle anlegg like hardt. Noen opplever ikke så store problemer ned smitten, mens andre rammes av høy dødelighet. — Dette kan ha sammenheng med helsestatus hos fisken før den rammes. I noen anlegg der laksen er utsatt for andre stresspåvirkninger, kan amøbene være nådestøtet som knekker laksen. Vi tror også at noen laksestammer kan være litt mer motstandsdyktig mot amøben enn andre, men dette gjenstår å undersøke, sier han. — Ofte er det en sammensatt problemstilling bak amøbegjellesykdom og det er vanskelig å si om det er amøben alene som forårsaker dødelighet. Vi vet fra smitteforsøk vi har gjort ved VESO Vikan at amøben i seg selv potensielt sett er dødelig.
Hva gjør Veterinærinstituttet?
Veterinærinstituttet har flere forskningsprosjekter som har gjellesykdom som tema, og der betydning av amøben er et sentralt spørsmål. Det er gjennomført flere smitteforsøk med ulike amøbeisolat, og mottakelighet og dødelighet hos laks blir studert.
Veterinærinstituttet leder et prosjekt finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF). I dette prosjektet studeres utviklingen og spredningen av amøbegjellesykdom i tre anlegg som er blitt rammet.
— Prosjektet ble planlagt med næringa før amøbepåvisningene kom og det ble antatt at sykdomsutviklingen ville skje sakte eller moderat. Den eksplosive utviklingen gjorde at vi måtte gjøre om på planene allerede før vi startet undersøkelsene, forteller Mo.
— Amøbegjellesykdom har nå spredd seg raskt til mange anlegg og vi har derfor måttet tone ned spredningsdelen ved prosjektet. Det er rett og slett vanskelig å si noe om spredning nå når smitten kan komme fra alle kanter. Eierne av anleggene vi undersøker har også sett seg nødt til å behandle mot amøbene for å begrense tap. Vi skal derfor heller studere situasjonen etter behandling og se om fisken restituerer seg etter gjelleskade og sykdom, og om AGD kommer tilbake igjen, eller om behandlingen fører til at fisken blir kvitt problemet.
 |
 |
 Alle foto tatt av Jannicke Wiik-Nielsen, Vetrinærinstituttet med elektromikroskop, Universitetet i Ås |
Dyrker amøber for å få svar
Veterinærinstituttet har også et prosjekt med amøbedyrking der amøbenes overlevelsesevne og formeringsevne i vann med ulikt saltinnhold og temperatur blir testet ut.
— Vi ser at ved 15 grader vokser amøbene vi har i inkubatorskapet kjempebra. Før trodde man at den måtte ha over ti grader for å leve, men vi har nå dyrket amøben ved fire grader, og vist at den kan leve ved lavere temperaturer også. Vi vet ennå ikke om de gir sykdomsutbrudd ved slike temperaturer.
Saima Nasrin Mohammad tester amøber i ulike temperaturer og i vann med ulik salinitet. Foto: Mari M. Press, Veterinærinstituttet
— Det vi vet er at amøben er veldig sensitiv for svingninger i saltholdighet. Den må ha høy saltholdighet for å leve. Derfor tester vi nå ut hvilke saltholdigheter den kan leve i, kombinert med ulike temperaturer.
— Etter hvert, når metodikken sitter, skal vi også teste ulike behandlingsmedikamenter på amøbene for å teste hvor effektive de er på amøbene. På denne måten får vi testet forskjellige kjemikalier uten at vi bruker fisk. Det gir både tids- og ressursbesparelser, og vi sparer fisken for unødig lidelse, forklarer Mo.
Mange ubesvarte spørsmål rundt AGD
— Det er mange spørsmål og problemstillinger rundt AGD. Vi ønsker bl.a. å finne ut hvor de kommer fra og om de eksempelvis lever i sedimentene under merdene, om de blir transportert opp til merdene ved omrøring i vann eller strømningsforhold og om det er temperatursvinger som får vann til å flytte på seg. En av arbeidspakkene i FHF-prosjektet består i å undersøke om villfisk som sei og bunnfisk som lever under merdene har en rolle i spredningen av amøbene. Mo forteller at Veterinærinstituttet foreløpig har tonet ned slike undersøkelser ettersom sykdommen nå brer seg så fort.
Forebygging og kontroll
Vi kjenner ikke til om det er spesielle tiltak som kan forhindre AGD, men godt miljø og helsemessig robust fisk vil alltid kunne redusere sykdomsproblemer generelt. Vi anbefaler at det blir gjort regelmessig sjekk av gjellene for hvite flekker og om amøber kan påvises ved direkte mikroskopi av gjelleslim. For å begrense konsekvensene av AGD er det er viktig med diagnose tidlig i sykdomsforløpet.
