Hvordan forklarer Havforskningsinstituttet forholdet mellom lakselus og vill laks i enkeltområder i Trøndelag? Det er spørsmålet Jan Arve Gjøvik stilte instituttet i januar og som NSL gjentar nå, med henvisning til Risikovurderingen av norsk fiskeoppdrett 2013.
Les også: NSL følger opp Gjøviks ubesvarte spørsmål til HI
Når Havforskningsinstituttet gir råd om effekter av lakselus på vill laks, baserer vi oss på den best tilgjengelige kunnskap utviklet både ved instituttet og ved andre institusjoner. Råd og resultat presenteres i årlige rapporter til Mattilsynet, i løpende rådgiving, i den årlige risikovurderingen av norsk fiskeoppdrett og i vitenskapelige publikasjoner. Våre metoder og vurderinger er dermed offentlig tilgjengelige.
De siste årene har hovedbudskapet fra Havforskningsinstituttet vært at laksesmolten sannsynligvis har kommet seg ut av fjordene og ut fra mesteparten av Norskekysten uten høye lakselusinfeksjoner. For sjøørret er situasjonen betydelig verre. Resultater fra enkeltområder, som for eksempel Trondheimsfjordsystemet i 2011 og 2012 og Namsenfjordsystemet i 2013, indikerer imidlertid at laksesmolt også kan ha blitt negativt påvirket. Havforskningsinstituttet ser det ikke som hensiktsmessig å gå inn i en detaljert diskusjon om enkeltområder innen disse fjordsystemene i pressen, siden våre råd er basert på en helhetlig vurdering som er grundig dokumentert i tilgjengelige rapporter.
Det er flere faktorer enn lakselus som påvirker laksens overlevelse og tidspunkt for tilbakevandring til elvene. Det er derfor vanskelig å utlede marin dødelighet på grunn av lakselus basert på noen få år med data på tilbakevandring av laks til en gitt elv. Risikovurderingen indikerer imidlertid trender mellom år og områder, og gir en rimelig god indikasjon på det generelle risikonivået (lavt, moderat eller stor effekt) for utvandrende laksesmolt i et område. Metoden i risikovurderingen er for øyeblikket den eneste standardiserte og offentlig tilgjengelige metoden som finnes for å vurdere effekten av lakselus på vill laksefisk.
For å få en mer heldekkende vurdering av lusepresset i tid og rom langs norskekysten har Havforskningsinstituttet med samarbeidspartnere utviklet en ny modell som beregner smittepress fra lus basert på innrapporterte data fra oppdrettsanleggene og en hydrodynamisk spredingsmodell (omtalt i Havforskningsrapporten 2014). I kombinasjon med tilstandsbekreftelse, vil dette fra og med 2015 gi et betydelig bedre grunnlag for å vurdere effekter av lakselus på vill laksefisk.
Havforskningsinstituttet deler gjerne sin kunnskap med næring og samfunnet ellers. Alt vi gjør ligger åpent tilgjengelig på våre nettsider www.imr.no, og vi beklager at vi ikke fanget opp spørsmålet fra Gjøvik tidligere.
