Når den kinesiske delen av verden går inn i Hestens år, øker Norges sjømatråd aktiviteten i det sørøstasiatiske markedet. I februar er det kinesisk nyttår og overgang fra Slangens til Hestens år. Det blir markert med stor festivitas.
– Kinesisk nyttår er større enn den vestlige julefeiringen. Maten står i sentrum, og norsk laks har blitt sentral som festmat. Den brukes i lykkeretten Yu Sheng – en rett med strimlede grønnsaker, rå laks og saus. Alt blandes sammen mens en fremsier åtte lykkeønskninger. Som finale brukes spisepinner til å kaste litt mat i lufta mens man ønsker hverandre godt nytt år. Høye kast gir stor lykke, forteller fiskeriutsending for Sørøst-Asia, Christian Chramer.
I disse dager vil norsk laks stå på handlelappen til mange av innbyggerne i Sørøst-Asia med kinesisk bakgrunn.
– De liker rødfargen, som betyr lykke. Uttalelsen av fisk ligner også uttalelsen av lykke på kinesisk, og laksen har fått en posisjon som uttrykker statusen til dem du velger å dele den med, forklarer Chramer.
Norges sjømatråd har derfor valgt fire fokusområder i forbindelse med den kinesiske nyttårsfeiringen.
– For det første har vi gjort en studie for å forstå konsumentene og deres forhold til lykkeretten Yu Sheng. For det andre har vi jobbet mot TungLok Group, som er den største restaurantkjeden i Singapore og har 18 restauranter som selger norsk laks. Det tredje vi gjør er å samarbeide med Singapore Chefs Association og arrangere en nyttårsfest for deres 900 kokkemedlemmer. Til sist har vi rettet fokuset mot dagligvarehandelen og den største kjeden i Singapore, Cold Storage. Der har vi fått satt norske klistremerker på «lykkebrettene» som skal brukes under feiringen. De skal fortelle forbrukerne at de får fersk laks fra Norge, forteller Chramer.
Et ekstra fokus på Singapore forklarer Chramer med at over 70 prosent av de vel 5,3 millioner innbyggerne er singaporekinesere, og at landet har stor kjøpekraft og betalingsvillige innbyggere.
– Januar vil være den måneden vi selger ekstra mye laks her. Det vil være et høyt konsum, og det må vi utnytte for å bygge og forsterke posisjonen til norsk laks slik at både familier og markedsaktører velger produktet vårt. I denne perioden vil jeg selv ha møter og jobbe mot salgskanaler både i Singapore og ellers i Sørøst-Asia, sier Chramer.
Norge eksporterte laks for nesten 1,13 milliarder kroner til Sørøst-Asia i fjor (25 525 tonn), og laksens posisjon i den kinesiske nyttårsfeiringen er etter hvert blitt helt unik.
– Det er som om vi nordmenn skulle ha byttet bort lam med Peking-and i påska. Bak dette ligger det god markedsføring. En tallerken med hundre gram laks og grønnsaker kan koste så mye som 500 kroner og må deles med kolleger, familiemedlemmer og venner i løpet av to intense uker fra 30. januar til 15. februar. Ingen lakserett – ingen lykke. For en befolkning med stor tro på ånder, lykketall og det vi i Norge ville kalle overtro, er valget enkelt: Det blir laks til middag for mange kinesere i februar.
