Nordlaks tenker helhet i arbeidet mot blant annet lakselus og annen sykdom. Et steg på veien dit er Havfarmene, et annet steg er ferdigstillingen av et nytt smoltanlegg på Innhavet i Hamarøy.
– Det mest synlige utviklingsarbeidet som Nordlaks driver er jo Havfarmene, men Havfarmene i seg selv er ingen quick-fix for alle utfordringene som Nordlaks jobber for å løse. Havfarmene er en del av løsningen, som vi kaller Nordlaks-modellen, og hvor målet er å forbedre produksjonsstrategien slik at blant annet effekten av forebyggende tiltak mot lakselus blir bedre, sier Lars Fredrik Martinussen, kommunikasjonsansvarlig i Nordlaks, til iLaks.
Smoltanlegget vil stå klart i 2019, og vil sysselsette rundt 20 personer.
– Det første steget i Nordlaks-modellen er stor smolt. Vi flytter litt av produksjonen opp på land og korter ned produksjonstiden i sjø. Det er det vi gjør på Innhavet.
Ambisjoner om null lus
Martinussen bekrefter at ting er i rute.
– Status er at fremdriften er etter plan og budsjett. Hele prosjektet på Innhavet har egentlig tre faser. Kraftstasjon og teknisk infrastruktur var fase 1, mens og klekkeri- og startfôringsavdeling var fase 2. Vi jobber nå med fase 3, som er påvekstavdeling bestående av fem adskilte RAS-anlegg. Den første fisken skal etter planen ut i påvekstavdelingen i løpet av høsten 2018, sier han.
Selskapet har satt seg mål om null lus i Havfarmene, og skal korte ned på oppholdstiden i tradisjonelle anlegg, fra 200-500 gram til omtrent 1,5 kilo.
– Det tar ikke så lang tid, og vi kan brakklegge de tradisjonelle lokalitetene, og gjerne sonevis, etter bare noen få måneder i stedet for opp mot 20-22 måneder slik som i dag. Den hyppige brakkleggingen sammen med bruk av andre forebyggende tiltak slik som luseskjørt gjør at vi har et mål om å ta en lusefri laks ut i Havfarmene. Havfarmene skal ligge langt unna andre anlegg, og vi mener smittepresset fra lakselus vil være mindre, sier han.
Får ta ut mer ferskvann
I forrige måned fikk Nordlaks konsesjon på å ta ut mer ferskvann fra Storvasselva, et ytterligere steg mot fullføringen av anlegget. Denne prosessen tok ti år, noe Martinussen ikke er overrasket over.
– Erfaringen viser at slike prosesser tar lang tid. Det er Norges Vassdrags- og Energidirektorat som forvalter ferskvannsressursen, og som skal vurdere eventuelle negative konsekvenser av regulering opp mot samfunnsnytten av tiltaket, avslutter han.