Neste vekstvilkår: Vi bør gjenvinne nitrogen og fosfor

Da Statsforvalteren i Vestland i mars avslo ni søknader om ny eller økt produksjon i Hardangerfjorden, ble det tydelig at norsk oppdrett står foran et nytt krav om hvordan veksten videre skal styres. Dette handler ikke bare om lus, rømming eller areal. Det handler også om utslipp av nitrogen, fosfor og organisk avfall.

Avslaget gjaldt også lukket produksjon i sjø og på land og understreker hvorfor debatten ikke kan reduseres til et enkelt spørsmål om åpen eller lukket produksjon. Et lukket anlegg er ikke lukket for utslipp av næringsstoffer. Samtidig sammenlignet Sunstones rapport sitert av The Guardian, VG og Aftenposten næringssaltbelastningen fra norsk lakseoppdrett med utslipp av urenset kloakk fra mange millioner mennesker. Sammenligningen er ikke perfekt, men illustrerer hvorfor nitrogen og fosfor nå er på vei inn i den brede samfunnsdebatten om oppdrett. Samtidig åpner myndighetene for at ny teknologi som reduserer utslipp kan vurderes innenfor eksisterende produksjonsrammer.

Det som slipper gjennom
RAS-teknologi er et kraftig verktøy for mer kontrollert produksjon. Vannet resirkuleres, avfallsstoffer fjernes og fiskevelferd og vannkvalitet kan følges tett. Men selv om slam filtreres ut, blir en betydelig del av næringsstoffene igjen som løste forbindelser i vannet. Av fôret fisken spiser ender totalt 60-70% opp i vannet som avføring som kan filtreres ut samt løst organisk materiale, CO2 og nitrogenholdig ammoniakk. Av nitrogenet som slippes ut av fisken er det typisk omtrent 25% som blir med slammet, mens resten er i vannet. For fosfor er det omvendt. Dagens vannbehandling i RAS er først og fremst utviklet for å sikre gode forhold for fisken, ikke for å gjenvinne løst nitrogen og fosfor.

Løsninger for å redusere utslipp av nitrogen og fosfor fra RAS finnes. Denitrifisering er en løsning der nitrogengjødselstoffene i vannet omdannes til ufarlig nitrogengass som slippes ut i luft. Selv om dette kan være en veldig god lokal løsning for å unngå overgjødsling av en vannkilde er det på en måte en bortkastet mulighet. Den omvendte prosessen der nitrogen fra luft bindes til kunstgjødsel står for mer enn 1% av energiforbruket i verden og 1,4% av globale CO2-utslipp. En utfordring er at næringsstoffene må brukes lokalt siden de er løst i store mengder vann. Akvaponi er systemer der man utnytter næringsstoffene fra fiskeoppdrett til å gjødsle planter som dyrkes nært anlegget. Det krever store areal med planter for å ta unna nitrogenet fra ett anlegg, typisk minst 7 ganger arealet av oppdrettsanlegget. Ett eksempel som illustrerer mengden løst gjødsel er at man kunne produsert ca. 5% av salaten i Norge på nitrogenet fra et oppdrettsanlegg på 5000 m3 med fire grupper med postsmolt årlig.

Nofitech har gjennom flere prosjekter jobbet med en ny type renseprosess som kan løse noen viktige utfordringer i denne sammenhengen. I Wastelessreaktoren dyrkes mikroalger på overflater med kunstig lys. Ved å bruke kunstig lys kan vekstflatene settes tett og i høyden så man kan produsere mye på et lite areal. Biofilmen tar opp nitrogen, fosfor og CO₂ fra RAS-vannet og omdanner dette til høstbar biomasse. På den måten kan det som ellers ville vært et utslipp, bli en råvare. Vannet kan sannsynligvis resirkuleres tilbake til fisken og dermed redusere behovet både for nytt vann og vannbehandling i RAS.

Politikken flytter seg mot ressurser
Stortinget har bedt regjeringen i løpet av 2026 legge frem en vurdering av hvordan slam og andre avfallsstrømmer fra havbruk kan inngå i en mer sirkulær økonomi, inkludert gjenvinning, bruk i jordbruk og energi, og en nasjonal strategi for sirkulærøkonomi i havbruket. I rapporten «Ikke rett fram», levert av en regjeringsoppnevnt ekspertgruppe i 2025, går anbefalingene enda mer direkte inn i havbrukets næringsstoffregnskap. Ekspertgruppen anbefaler en avgift på utslipp av fosfor og nitrogen fra havbruk, der avgiftsgrunnlaget avkortes mot dokumentert oppsamlet mengde. De peker også på at avgiften bør kombineres med tiltak for teknologiutvikling innen oppsamling og utnyttelse.  Dette er et viktig politisk signal. Fremover kan verdien av teknologi i havbruk ikke bare måles i produksjonskapasitet, men i dokumentert reduksjon og gjenvinning av utslipp.

Nitrogen og fosfor er også beredskap
Nitrogen og fosfor er nødvendige næringsstoffer for matproduksjon. Fosfor er en begrenset ressurs, og EU har ført både fosfatstein og fosfor opp på listen over kritiske råvarer. EUs Critical Raw Materials Act skal styrke forsyningssikkerhet, redusere sårbarhet og øke resirkulering av kritiske råvarer. Norge har besluttet at forordningen skal innlemmes i EØS-avtalen. 

Nitrogen har en annen dynamikk, men er like strategisk viktig. Industriell nitrogengjødsel er tett koblet til energi, særlig naturgass. Når krig, handelsforstyrrelser eller uro i transportårer som Hormuzstredet påvirker olje, gass, ammoniakk, urea og fosfat, merkes det raskt i gjødselmarkedet. E24 omtalte nylig Yaras vurdering av situasjonen som en «dobbeltsmell» for gjødselmarkedet, med både høyere råvarekostnader og transportproblemer.

Dette betyr ikke at nitrogen og fosfor fra oppdrett kan erstatte kunstgjødsel alene. Det kan de ikke i dag. Teknologi, logistikk, kvalitet, regelverk og næringsbalanse må løses. Men lokale næringskretsløp kan bli et viktig supplement. I en mer urolig verden er det smart å ta vare på næringsstoffer vi allerede har, i stedet for å slippe dem ut og importere nye.

Fra utslipp til biomasse
Wasteless bygger på en enkel idé: RAS-vann inneholder ressurser som kan brukes på nytt. I stedet for å fortynne utslippet, eller omdanne nitrogen til nitrogengass gjennom denitrifikasjon, forsøker Wasteless å holde næringsstoffene i kretsløpet. Mikroalger og andre mikroorganismer tar opp nitrogen, fosfor og CO₂ og bygger biomasse. Biofilmen kan høstes mekanisk, noe som reduserer utfordringen med å separere store vannmengder fra planktoniske algekulturer. 

Foreløpige resultater er lovende. I Wasteless-prosjektene støttet av Forskningsrådet, som Industriprosjekt for Næringslivet, ble det tidlig vist at det er mulig å etablere biofilm med god vekst av alger som allerede fantes i RAS-vannet. Prosjektgruppa i Wasteless-prosjektene består av Nofitech, SINTEF Ocean, NTNU, Biomar, Norsk Kylling, Felleskjøpet fôrutvikling, Statsnail, Ecoteknologi, Hardingsmolt og Upstream. Pilotreaktoren som er koblet på prosessvann fra Hardingsmolt, nettopp i Hardanger, har vist stabil drift, effektiv reduksjon av nitrogen og fosfor, god produksjon av biomasse og økning i pH og oksygen, som indikerer algevekst og CO₂-opptak. I forhold til biosikkerhet har det ikke blitt identifisert andre arter i biofilmen enn det man har funnet andre steder i anlegget. I Wasteless 2.0-prosjektet jobber prosjektgruppa videre med energibruk, lysoptimalisering, høsting, biomassekvalitet, fôrverdi, LCA, kostnader og integrasjon i fullskala RAS.

Det neste steget for bærekraftig havbruk
Norge brukte 2,26 millioner tonn fôr til laksefisk i 2024, og råvarene hadde en anslått verdi på 3,16 milliarder dollar. Av dette var rundt 2,80 milliarder dollar importerte ingredienser. Når fôrindustrien leter etter nye, lokale og bærekraftige råvarer, bør tilgjengelige næringsstoffstrømmer fra oppdrett betraktes som en del av råvarebildet.

Det ligger i kortene at ny teknologi må dokumentere at den faktisk reduserer utslipp, ikke bare flytter dem. Det er krevende for næringen. Men det er også en mulighet. For dersom nitrogen og fosfor blir en kostnad gjennom strengere regulering eller avgift, blir dokumentert gjenvinning også en verdi. Teknologi som kan redusere utslipp, gjenvinne næringsstoffer og skape nye råvarer, vil framover sannsynligvis stå sterkere både politisk, miljømessig og kommersielt. Det neste miljøskiftet i havbruk handler derfor ikke bare om å holde fisken inne og lusa ute. Det handler også om å ta vare på næringsstoffene og hindre at de blir en miljøutfordring.

Wasteless er vårt bidrag til den overgangen. Målet er å utvikle en praktisk og skalerbar løsning som gjør det mulig å behandle løste næringsstoffer fra RAS, redusere utslipp og produsere biomasse med potensiell verdi i fôr- og matkjeder.

Hardangerfjorden bør ikke bare bli symbolet på at vekst kan stoppes. Den bør bli symbolet på hva som må til for at vekst kan fortsette: dokumentert lavere miljøpåvirkning, bedre ressursutnyttelse og et havbruk som tar vare på nitrogen og fosfor som de strategiske ressursene de faktisk er.