Rekordene står for fall i 2013. Fiskeeoppdretterne kan sende både takk og julehilsen til Stortinget for de høye lakseprisene – og samtidig kvittere med skatt i milliardklassen.
Med et norsk slaktevolum på nær 1,2 millioner tonn og en estimert EBIT/kilo laks på nær 11 kroner, er 2013 tidenes i særklasse mest innbringende lakseår. Aldri før har oppdrettsnæringen tjent så mye penger.
Primærdriveren bak den vanvittige lønnsomheten i år er skyhøye laksepriser. Siden 1987 har det kun vært registrert høyere laksepris tre ganger; i henholdsvis 1988, 1990 og 1991. Snittprisen for 2013 lander på over 39 kroner kiloet.
Stortingspolitikerne skal forøvrig ha sin del av æren for de høye lakseprisene. Etterspørselsveksten etter laks er raskt økende, flere ganger raskere enn eksempelvis kylling, svin og okse. Norge er verdens klart største lakseprodusent, og det er et politisk anliggende å utstede ny produksjonskapasitet. Den politiske viljen for å tilrettelegge for en vesentlig økning i produksjonen har imidlertid ikke vært tilstede på Løvebakken i særlig grad de siste årene. En stram tilbudsside av laks er, møtt av økt etterspørsel, en garantist for stigende salgspriser.
Rikspolitikernes vyer for oppdrettsnæringen har vært mange og rosenrøde. Men spesielt mye skattepenger har det så langt ikke kommet fra bransjen. Det blir en endring på. I skatteåret 2013 kommer det milliardbeløp til kemneren også. Nærmere bestemt tre milliarder kroner.
Det er foreløpig ikke kommet klare politiske signaler i forhold til produksjonsvekst av betydning i lakseåret 2014. Det kan tyde på at festen fortsetter inn i 2014.
