Han har produsert den første sekken med tørket slam. – Så lenge fisken eter og skiter har vi råstoff mer enn nok

Nyheter
0

Fabrikken er i drift.

Den første sekken med tørket slam er produsert ved den nystartede bedriften Salten Marine Resource i Glomfjord. Slamavfall fra Helgeland Smolt har blitt til det fineste pulver, klar til å sendes kunder som ingrediens til gjødsel.

Det var en spent daglig leder Hans Christian Tinnan Gjelseth, som nylig stod klar nede ved dypvannskaia i Glomfjord. Den første leveranse ble rygget sakte inn porten, og frem til gropa der lasten skulle tømmes.

Tanken fra Helgeland Smolt med første leveranse. (Foto: Kent Arve Fløan)

– Det var skøy da den første tanken med slamavfall kom fra anlegget til Helgeland Smolt i Reppen. Alt gikk som det skulle med tømmingen av 12,5 tonn slam, forteller Tinnan Gjelseth.

Selskapet har fem av disse grønne tankene i drift ved tre smoltanlegg i dag, mens hos det fjerde benyttes inntil videre sugebil fra Kystmiljø for å hente slam.

– Kunden skal vite hvilket anlegg tørrstoffet kommer fra. Det er store krav til sporbarhet hele veien, forklarer Tinnan Gjelseth. Fiskeslam er rikt på næringsstoffene fosfor og nitrogen. Det tørkede slammet fra Glomfjord skal brukes som ingrediens i gjødsel.

Etterspørselen etter gjødsel har økt kraftig, som en følge av at energikrisen i EU har gjort kunstgjødsel vesentlig dyrere de siste månedene. Det er gode nyheter for Salten Marine Resource.

Forsiktig start
I prosessen brukes friksjonsvarme. Ved hjelp av såkalt kinetisk energi varmes slammet opp av friksjon til rundt 105 grader så dampes det ut til tørrstoff. Etter prosessen skal det være 95 prosent tørrstoff.

Det tørkede slammet skal gjennom denne trakten og ned i sekkene. (Foto: Steve Hernes)

– I oppstartsfasen kjørte vi bare seks timer hver dag. Vi kjører nå godt under 60 prosent av kapasiteten vi har. Siden dette var en ren første prøveproduksjon, brukte vi lang tid. Det tok vel ei uke for å fylle en sekk.

– Med bare ti prosent tørrstoff i slammet går det normalt et døgn på å fylle opp en sekk. Kjører vi anlegget på full kapasitet og slam med 20 prosent tørrstoff,  skal vi klare fire sekker i døgnet, sier Tinnan Gjelseth.

Av slammet fra den første tanken ble det en og en halv 900-kilosekk ferdig produkt. Til nå har de produsert seks sekker tørket slam som står pakket og klart i hallen, som frem til 2009 var en råvareglassfabrikk.

– Det støvet noe helt forferdelig av dette i prosessen. Støvet er så fint og lite støvet, at støvmaskene kom godt med, sier han.

Enkelt navn
Når du klemmer på de store sekkene, føles det finmalte tørrstoffet akkurat som når du knar på en pakke melis. Lukten er derimot noe helt annet en melis. Selv syns Tinnan Gjelseth lukta minner om torv. Uansett dufter tørrstoffet som rene parfymen i forhold til slamavfallet som det lages av. Lukt er ikke noe som slår lufta ut av en som har jobbet flere år ved Bodø Sildoljefabrikk.

Produsenten har ikke gitt det ferdige produktet noe fancy og salgbart merkenavn ennå. Enkelt og greit heter det nå bare tørket slam.

I hallen hos Salten Marine Resource. (Foto: Steve Hernes)

Rett utenfor fabrikken ligger dypvannskaia. Hovedaktiviteten er utskiping av containere med mineralgjødsel fra Yara Glomfjord. Og det er med disse skipene det foredlede fiskeslammet skal skipes ut. Rimelig er det ikke å fylle en 45 fot container, så det gjelder å komme så nær maksvekta på 25 tonn som mulig.

Mangler ikke råstoff
– Vi trenger nok 26 sekker på 900 kilo for å fylle den opp. Det er jo enormt store skip rederiet NCL bruker, det blir nok bare en container i ny og ne, sier han. Og med en fraktpris på 650 kroner tonnet, så er lokale eller regionale kunder mer enn hjertelig velkommen på kundelista til Salten Marine Resource. For mangel på lokalt råstoff er det i hvert fall ikke.

Da iLaks besøkte fabrikken i mai var de i full gang med å rive det eldgamle elektriske anlegget, og han var så vidt kommet i gang.

– Jeg har tatt steg for steg gjennom hele etableringsprosessen. Fokuserer veldig på å gjøre det daglige så bra som mulig. Da kommer resultatet av seg selv, og så lenge fisken eter og skiter har vi råstoff mer enn nok, smiler Hans Christian Tinnan Gjelseth.

Hans Christian Tinnan Gjelseth sitter på første produksjon av tørket slam. (Foto: Steve Hernes)