Firda Seafood Group mener at Vestlandet trenger umiddelbare tiltak, i tillegg til etableringen av den nye miljøfleksibilitetsordningen.
Det er knyttet store forventninger til den annonserte miljøfleksordningen, som skal være klar til årsskiftet. Et drøyt halvår før ordningen skal være på plass er det svært lite man vet om det som skal komme. Den store frykten er at det skal ende i et politisk mageplask. Firda Seafood Groups samfunnskontakt Øyvind Kråkås legger ikke skjul på at de er veldig spente, men også usikre på det som skal skje fremover.
– Foreløpig er miljøfleksibilitet mer en uklar idé enn en ordning, påpeker han til iLaks.
Les også: Sondre Eide om miljøfleksibilitet: – Bør bygge på det samme som Norge har gjort i bilpolitikken
Mest prekært på Vestlandet
Han tror det kan være nyttig å stoppe opp og besvare noen grunnleggende spørsmål. Et av disse bør være hvem ordningen skal være rettet mot.
– Hele havbruksnæringen trenger å ta lange steg mot noen felles mål. Men det er mest prekært for næringen på Vestlandet, mener Kråkås.
Han legger til:
– Det er viktig at en slik ordning favner om flest mulige, og dermed stimulerer til et stort felles løft. Tidligere ordninger har i for stor grad endt med at noen få har fått utvikle egne konsepter. Det har ikke gitt store endringer.
Les også: – Den viktigste prioriteringen er å definere mål og formål med ordningen
Lus, fiskevelferd og anvendelighet
Samfunnskontakten er ikke i tvil om hva som er det viktigste å få bukt med. Det er lakselusen.
– Lusen er det viktigste. Og skal vi få resultat raskt, må vi konsentrere oss om det viktigste. Da må man ikke lesse på med sprikende ambisjoner, eller definere snevre teknologiske krav, men åpne for løsninger som kan føre til målet, påpeker han.
Som en følge av dette må fokuset være på fiskevelferd og anvendelighet, mener han.
– Fiskevelferd må stå sentralt, sammen med lav terskel for å komme i gang med omstillingen. Der er metoder og utstyr som raskt vil kunne gi forbedringer, og som bør utvikles videre. Noe vil kreve oppdateringer i lovverk. Vi ønsker å utrede ut dette, og presentere det for statsråden og alle som skal jobbe med ordningen, sier Kråkås.
Øyvind Kråkås, Samfunnskontakt hos Firda Seafood Group. Foto: HavbrukspartnerSamarbeid og åpenhet
Øyvind Kråkås tror dessuten at det er viktig å sikre gjennomsiktighet i det arbeidet som skal gjøres.
– Vi er også opptatt av at det må være samarbeid og åpenhet i prosessene fram mot en ferdig ordning.
Han bemerker:
– Man må ikke underslå at det har vært gjort mye bra rundt om, som ikke blir premiert gjennom trafikklyssystemet. Dette må komme frem.
De røde lysene på Vestlandet har ikke vært godt mottatt. Firda Seafood Groups samfunnskontakt legger heller ikke skjul på at de har opplevd trafikklyssystemet som lite vellykket.
– Trafikklyssystemet har ikke fungert som en stimulans til å ta i bruk nye driftsformer med høyere teknisk- og fiskevelferdsrisiko, er hans vurdering.
Omfordeling
Etter Kråkås sitt inntrykk har ordningen i hovedsak fungert som et omfordelingsverktøy.
– Systemet har først og fremst levert på å skaffe inntekter til Havbruksfondet. Nedtrekkene har ikke gitt bedre kår for villfisken. Når det nå er en politisk utålmodighet for å få på plass alternativ til nedtrekk, er det fordi systemet skader mer enn det gagner. Det haster å komme opp med noe bedre, mener han.
Mange har begynt å kjenne de utilsiktede effektene av nedtrekket. Han foreslår at det parallelt må legges til rette for særlige tiltak på Vestlandet, i god tid før den nye ordningen er på plass.
– Det bør vurderes tiltak for PO3 og PO4 i forkant av en ferdig miljøfleksordning, tror Kråkås.
Selv om miljøfleksordningen nå er på trappene er hans største frykt at det blir enda et nytt tungrodd system for næringen å forholde seg til.
– Det er en fallgruve at etableringen av en slik ordning vil ta altfor lang tid, og bli for byråkratisk. Det er viktig for oss at den kommer fort nok og blir praktisk nok til å motvirke effekten av nedtrekkene, avslutter han.
