En stadig trangere flaskehals på marine råvarer gjør at laksens diett dreies over mot planteproteiner. – I fjor var det nesten 70 prosent planteråvarer i fôret, sier Nofima-forsker Trine Ytrestøyl.
En nokså konstant produksjon av fiskemel/olje gjør at en voksende lakseproduksjon må finne andre og alternative kilder til fiskefôr. Mens det i 1990 var 90 prosent marint råstoff i laksefôret, var det i 2013 kun 30 prosent fôrråstoff av fiskemel og -olje.
– I 2013 var det 36,6 prosent planteproteiner i fôret. Her er soya klart viktigst med 61,8 prosent av totalt planteprotein, sier Ytrestøyl, og legger til at det de tre siste år har vært en særlig økning i soya-konsentrat og rapsolje.
Hensyntatt fiskemel av avskjær og biprodukter, går det nå med 0,73 kilo villfisk for å produsere ett kilo laks. – Så her er det nok en del som må revurdere tallene sine, sier hun, og viser til mediepåstander om at det går med fem kilo villfisk for å produsere ett kilo laks.
Dette gjør oppdrettslaksen til en netto produsent av marine proteiner. Ytrestøyl fremhever at norsk laks er en viktig kilde for omega-3 (EPA/DHA), og dekker behovet for 123 millioner mennesker.
Laksen er et effektivt husdyr. Mens kylling har en fôrfaktor på 2,2 og gris ligger på 3,0, nøyer laksen seg med 1,3. En lav fôrfaktor er da også en nøkkelfaktor i klimaspor.
– En reduksjon i fôrfaktor fra 1,3 til 1,2 gir en 11 prosents nedgang i carbon footprint, påpeker Nofima-forskeren under sitt innlegg på Sjømatdagene på Hell onsdag.
