Stein Mathiesen, konserntillitsvalgt i Marine Harvest Norway, er dypt skuffet over hvordan hans medarbeidere i fiskerinæringen blir behandlet av NAV. Nå skriver han et åpent brev til NAV, samt til den styrende regjering.
Som tillitsvalgt i fiskeindustrien må jeg si at jeg er dypt skuffet over hvordan mine medarbeidere innen fiskerinæringen blir behandlet av NAV.
NAV har startet en praktisering og tolking av sine regler for å innvilge dagpenger som grenser til galskap. Denne innskjerpelsen i tolkning og praktisering er en katastrofe for alle ansatte i fiskeindustrien. Et sikkerhetsnett som skal fange opp våre medarbeidere er nå falt bort.
Et sikkerhetsnett som skal i utgangspunktet være trygghet for de minst lønnede og svakeste yrkesgruppene i Norge faller bort. Når jeg skriver dette er det ikke bare av ren skjær frustrasjon men også ut av ren forbannelse. Vi tillitsvalgte som i årevis har kjempet for bedre arbeidsvilkår, sosial dumping og kjempet en innbitt kamp mot innleie for å få rettferdige forhold innen vår bransje, skal nå også ta opp kampen mot vårt eget velferds og sikkerhetsnett. Ikke bare oppmuntrer NAV og regjeringen til at bedriftene skal bruke mer innleie ved å nekte faste ansatte dagpenger under permittering. Men i samme sverdslag så vil innleide utenlandsk arbeidskraft få innvilget sine dagpenger, Dette betyr imidlertid at folk som er inne på korttidskontrakter, og som er ferdig med sin korttidskontrakt samtidig som det iverksettes permitteringer, får dagpenger mens fast ansatte ikke får.
En ser nå daglig flere å flere fiskebedrifter som permitterer samtidig som det blir flere og flere avslag på dagpenger. Jeg har så lang i år ikke hørt om noen ansatte innen fiskerinæringen som har fått innvilget dette. Dette bygger seg opp til og bli en skikkelig krise for alle ansatte innen fiskeidustrien.
Historisk sett har fiskeindustrien alltid vært i en særstilling med perioder med masse arbeid, samt perioder med mindre arbeid, dette har fra tidenes morgen skyldes vær og vind, kvoter, mye eller lite fisk i havet og marked – etterspørsel. Vi er en næring lever på kysten og er prisgitt de forutsetningene som naturen gir oss.
Innen oppdrettsnæringen så er vi litt mer heldig en den øvrige delen av fiskerinæringen, vi har litt mer kontroll på produksjonen, men også innen denne bransjen har vi utfordringer, vi har sykdom, lus, vær og vind samt MTB (maksimalt tillatt biomasse).
MTB har vert ei forenkling av regimet for konsesjonsregulering. Likevel er mange kritiske til denne ordninga, fordi ho påverker markedet for fisk negativt ved såkalt MTB slakting; store mengder fisk som kommer på markedet til ugunstige tidspunkt på grunn av justering mot MTB, ofte på senhøsten, noe som igjen fører til at fisk som kunne slaktes på vinteren blir tatt ut allerede på høst, noe som igjen fører til at slakteriene har mindre fisk på vinter og må stenge i korte perioder.
Så har vi tilvekst i sjø. Laksens tilvekst er svært temperaturavhengig. På samme måte som når det er kaldt i sjøen, tar fisken til seg mindre næring om det blir for varmt. Den optimale sjøtemperatur med tanke på tilvekst er mellom 13 og 16 grader.
En kald vinter og en varm sommer er det minst optimale for vekts vilkår for laks.
NAV har funnet ut at alt dette er faktorer som arbeidsgiver kan påvirke og burde forutse, og ikke minst planlegge bemanning ut i fra, da kan man jo ikke annet se en at NAV mener vi er for mange ansatte i fiskerinæringen at man istedenfor faste ansatte skal gå inn for mer innleide, mer bruk av midlertidig ansatte, mindre trygghet for den enkelte ansatte, leve mer i usikkerhet. At fast jobb bør være en uoppnåelig drøm for oss innen fiskeindustrien.
NAV gjenspeiler politikken til den sittende regjering og styrer etter dei forutsetninger og føringer samt lover som vår folkevalgte regjering til en hver tid setter. Da har jeg egentlig ikke noe annet inntrykk av den nåværende norske fiskeripolitikk, at den pr i dag går ut på å sikre mindre sysselsetting i næringen, mindre bearbeiding av fisken i Norge. Mer bruk av midlertidig innleid utenlandsk arbeidskraft. Mer bearbeiding av råstoff i utlandet.
Jeg har ganske ofte i løpet av 2013 hørt lovprising av sjømatnæringen og satsingen på denne frem mot 2050. Vi skal ta over etter oljen. Alt skal bli så utrolig bra. En næring vi skal bygge fremtiden på. Vi skal bli en verdensledende nasjon innen fiskeri. Klart å tydelig sagt av både den tidligere regjering og ikke minst fra den sittende regjeringen. Jeg må si om dette er en del av satsingen, så har dere virkelig vist deres sanne vilje. At første steg på denne lange veien mot fremtiden i næringen skulle være å ta bort dei ansattes velferds og sikkerhetsnett og stramme kraftig inn på retten til dagpenger for permitterte, må da være et gigantisk tilbakesteg, å oppfordre næringen til mindre bruk av fast ansatte og mer bruk av innleide, rive vekk det fagorganisasjonene har kjempet for i så mange år. Retten til en trygg å sikker arbeidsplass. Retten til velferd og økonomisk trygghet.
Samtidig vil denne praksisen bidra til en økning i eksport av velferdsgodene til utlandet, som følge av at denne praksisen som nå blir innført som følge av økt bruk av innleid arbeidskraft fra land med lavere levekostnader enn det vi har her i Norge.
Alt henger sammen, skal vi ha en fiskerinæring i Norge med faste ansatte så må det også være ordninger som sikrer dette. Vi må ha en politikk som sikrer alle ledd i næringen også dei ansatte. Den ordningen som nå blir praktisert ved permitteringer gjør ikke noe annet en å skape usikkerhet og frykt for fremtiden for alle ansatte i industrien.
Stein Mathiesen
Konserntillitsvalgt Marine Harvest Norway AS
Norsk Nærings- og nytelsesmiddelarbeiderforbund
