– Porkchops and bacon, my to favorite animals, sa Homer Simpson. Når anti-oppdrettslobbyen angriper oppdrettsnæringen er sannhetsgehalt og presisjon i argumentasjonen sørgelig ofte både uetterrettelig og tynn. Det fortjener ikke debatten – for den er viktig.
Kurt Oddekalv og hans miljøkrigere rir igjen. Igjen er det oppdrettslaksen som får gjennomgå. Og det er ikke måte på hvor svinaktig laksen er. Ja, en skal ikke se bort i fra at en kan få både PD, ILA og fugleinfluensa av den. Kreftfarlig er den også.
Ikke bare tømmer den havet for fisk, samtidig spiser den nesten kun vegetabilsk fôr. Snart smaker den jo kun mais. Feit er den også. Også produserer den kloakk. I enorme mengder. Og snart er den selvlysende av all antibiotikaen. Fysjom!
Lobbyistene mot oppdrettslaks er mange og hissige. De har mange rike onkler i ryggen. Og fakta er som regel det første som kastes på båten i diskusjonene. Det er leit. For oppdrettsnæringen har en lang vei å gå før den er så rein, bærekraftig og effektiv som den ønsker å være.
For å holde liv i denne diskusjonen må en akseptere noen grunnleggende premisser. All industriell matvareproduksjon innebærer negativ påvirkning for miljøet. Bare spør bøndene. Det er ikke akkurat villsau det går mest av. Når broilerne slaktes store og feite seks uker etter klekket egg, er det ikke utelukkende solsikkefrø i fôret. Fôrfaktoren for storfe ligger fortsatt på 8:1. Er det egentlig særlig bærekraftig?
Det er i både oppdretternes og forbrukernes interesse at fisken har det godt og lever sunt i mærene. Det gir god mat, rask turnover på kapitalen og er hyggelig butikk. Samtidig er det ikke tvil om at oppdretterne kan bli enda flinkere til å håndtere avfall, behandle lus og stoppe rømming. Det bør være i alle lakseoppdretteres interesse at vi har sunne og sterke stammer av villaks i elvene våre.
Oppdretterne har godt av å få brynt seg på skarpskodde og reflekterte meningsmotstandere for å gi et korrektiv til driften. Fundamentalist eller ikke; miljøvernerne må også respektere at oppdrettsnæringen er kommet for å bli. Sammen kan duellantene utvikle den til å bli enda reinere og bedre. Men da må presisjonsnivået i kritikken også speile ambisjonene til miljøvernerne.
