Sur nedbør påvirker fortsatt villaksen.
Det skriver forskning.no. Villaksen sliter med andre ord ikke bare med påvirkning fra oppdrett.
– På tross av 35 år med reduksjoner i sur nedbør er det fortsatt en rekke elver og innsjøer som er så negativt påvirket av sur nedbør at det påvirker det biologiske livet i vannet, sier Heleen de Wit, seniorforsker ved Norsk institutt for vannforskning (NIVA) til forskningsnettstedet.
– I dag har antar vi at cirka ti prosent av arealet i Norge har forsuringsskader, og det er Sør- og Vestlandet som er hardest rammet, sier De Wit.
På det verste var 30 prosent av Norges landareal negativt påvirket av sur nedbør, og én av fem arter forsvant fra de sureste vassdragene.
25 laksestammer i Norge har dødd ut som følge av sur nedbør.
21 laksevassdrag i Norge kalkes for å holde den sure nedbøren i sjakk. Før man startet med å kalke var laksen utryddet i de fleste av disse vassdragene. Effekten av kalkingen følges gjennom at vannkvaliteten overvåkes årlig, mens fisk og bunndyr overvåkes hvert andre år.
Kalking av vassdrag har etter hvert blitt en suksesshistorie som norske myndigheter kan skryte av. Det brukes flere titall millioner kroner hvert år til kalking. Det gir resultater.
I fjor ble det fisket 57 tonn laks i kalkede vassdrag. 10-15 prosent av all villaks som fanges av norske sportsfiskere, tas i kalkede vassdrag. En av elevene som snart kan få villaksen tilbake, er Modalselva i Hordaland. Laksestammen er utdødd som følge av sur nedbør, men rogn fra genbanken settes ut for å reetablere villaksbestanden i elva.
Følgende vassdrag kalkes:
Arendal-, Vegar-, Tovdal-, Mandal, Audna, Lygna-, Kvina-, Sokndal-, Bjerkreim, Ogna, Frafjord-,, Espedal-, Lyse, Jorpeland-, Vikedals-, Rodne-, Uskedals-, Eskingedals, Yndesdals-, Vosso-, Flekk.- Guddalsvassdraget samt Suldalslagen.
