Mens fiskefôrleverandørene er lunkne til tanken om å hyppigere formidle sine salgskvanta, øker markedets etterspørsel etter denne vitale informasjonen.
«Fem prosent oppgang på de siste fire uker. Selg Marine Harvest!»
I løpet av ettermiddagen har alle de mest oppegående av lakseanalytikerne på Aker Brygge studert, analysert og videreformidlet dagens fôrtall – til sine aksjemeglere og viktigste kunder. De kjappeste traderne har plassert sine ordrer og de skarpeste fondsforvalterne har bakt dette inn i sine modeller og vektet seg opp eller ned i sektoren.
Mens Oslo Børs ved årtusenskiftet kun hadde én oppdrettsbedrift, er børsrekken nå lang av både lakseoppdrettere og selskaper som er avhengige av dem. Når det gjelder kursdrivende informasjon, er fôrsalget høyt oppe på meglerhusenes lister.
Men det er naturligvis ikke bare de dresskledde meglerne på Aker Brygge, og deres VIP-kunder, som er avhengige av et godt kart når de skal manøvrere seg frem i laksemarkedet. Oppdrettsindustrien selv, herunder smoltprodusenter, oppdrettere, brønnbåtredere, eksportører og foredlere, for ikke å glemme banker, forsikringsagenter og konsulenter, studerer inngående fôrtallene når de skal finne veien videre og legge sine planer og strategier.
Fôrsalget videreformidles normalt sett til markedet, både det finansielle og industrielle, av FHLs Akvafakta. Og fôrtallene er som regel beheftet med forsinkelser. Dessverre. Årsaken ligger hos primærkilden, fôrselskapene selv.
Mens EWOS, via kommunikasjonsdirektør Peter Hagen, bedyrer at selskapet leverer punktlig inn sine salgstall ukentlig, mener Skretting ved kollega Marit Husa, at selskapet ikke ser nødvendigheten av hyppigere rapportering enn månedlig.
Det er åpenbart fôrselskapenes eget privilegium å avgjøre hvorvidt de vil orientere omgivelsene om eget salg, samt hyppigheten av disse kunngjøringene. Det er deres suverene rett å avgjøre om og når de vil servere denne informasjonen.
Men det er ikke bare i kraft av å være en nyhetsleverandør at iLaks prinsipielt er en tilhenger av åpenhet. Oversikt og transperans er to stikkord som Norges oppdrettsnæring har gått i bresjen for i hele sitt liv. Kunnskapsdeling har i høyeste grad bidratt til å utvikle fiskeoppdrett til å bli et industrieventyr her til lands. Kontrasten på åpenhet, hemmelighold, har lenge vært Norges hovedutfordrer Chiles ikke helt vellykkede mantra.
Vi har også atskillig historisk empiri som viser at fôrsjokk har rystet næringen. En skal ikke lengre tilbake enn til 2011 (og ta gjerne med 2007 også) hvor massiv utfôring materialiserte seg i rekordutbud av slaktefisk og tilhørende priskollaps. Forutsigbarhet rundt dette temaet bør være like selvsagt som slaktetall, eksportstatistikker og vaksinesalg.
La oss håpe at fiskefôrtoppene hører på det øret.