Frykter kutt i pressestøtten

400

Regjeringspartnerne Høyre og Frp har varslet store kutt i pressestøtten. De største mottakerne av pressestøtte setter sin lit til stortingsflertallet.

Etter to uker med sonderinger ble det mandag klart at Høyre og Fremskrittspartiet danner regjering, mens Kristelig Folkeparti og Venstre blir støttepartier gjennom en forpliktende samarbeidsavtale. I avtalen, som også har flere delavtaler mellom partiene, står det ikke noe om mediepolitikk, dermed er det fortsatt et åpent spørsmål hva den blå-blå regjeringen kommer til å gjøre med digitalmoms, NRK-lisens, og ikke minst pressestøtte. Høyre har varslet at de vil kutte sistnevnte med 100 millioner kroner, men «ikke over natta», mens Frp har programfestet at de vil kutte hele 180 millioner av de cirka 400 millioner kronene som årlig deles ut i direkte produksjonstilskudd til meningsbærende aviser, nummer to-aviser og lokalaviser, skriver nettstedet Kampanje.

I fiskeripressen er det særlig en enkeltaktør som mottar pressestøtte, nemlig Fiskeribladet Fiskaren. I fjor mottok avisen over seks millioner kroner i pressestøtte.

En av avisene som vil merke et kutt i pressestøtten, er den venstreradikale avisen Klassekampen, som i 2012 mottok snaue 30 millioner kroner i støtte. Sjefredaktør Bjørgulv Braanen mener imidlertid det er vanskeligere å si om det er større fare for kutt i pressestøtten nå enn for ti dager siden, siden det ikke står noe om dette punktet i avtalene de fire partiene så langt har inngått.

– Hvis det ikke står noe, står Høyre og Fremskrittspartiet fritt til å foreslå det de måtte ønske. Men det betyr også at Venstre og Krf står fritt til å stemme slik de måtte ønske i Stortinget. Hvis dette ikke blir gjenstand for tunge forhandlinger mellom de fire partiene, kan man forestille seg at det reelle flertallet som er for å verne om pressestøtten, de rødgrønne pluss Venstre og Krf, kan komme i aktivitet. Jeg tror det er umulig å si før de kommer med regjeringserklæringen. Etter det blir revidert statsbudsjett en test, sier Braanen til Kampanje.

Heller ikke sjefredaktør i Vårt Land og styreleder i Dagsavisen, Helge Simonnes, tror Høyre og Frp uten videre vil få gjennom store kutt i pressestøtten. De to avisene mottok i fjor over 40 millioner kroner hver i støtte, og toppet med det lista over mottakere. Et kutt vil kunne få store konsekvenser for dem. Simonnes antar at de fire partiene har diskutert mediepolitikk under sonderingene som har foregått.

– Høyre og Frp må ha støtte fra Venstre og KrF for å gjennomføre kutt, og slik jeg har tolket de to støttepartiene tidligere, vil de nok stå hardt på at det ikke skal bli noen rasering av verken avisbransjen eller NRK, sier Simonnes til Kampanje.

Han tror heller ikke pressestøtten står øverst på Høyres liste over ting de ønsker å kutte i.

– Frp har en mer aggressiv profil, men jeg antar at Høyre vil ha en ganske tung hånd på rattet, og Erna må også tenke på hva hun kan få gjennom i Stortinget, sier Simonnes.

– Det er ingen panikk i deres leir nå, med andre ord?

– Nei, dette hadde jeg sett kunne komme, og jeg registrerer at Frp har prioritert å komme i regjering fremfor å få gjennomslag for mange av sakene sine. Jeg kan tenke meg at det gjelder for mediepolitikken også, sier Simonnes.