Forholdet mellom oppdrettsnæringen og deler av en stadig mer ytterliggående villaks-lobby hardner til. Det merkes – også i bransjepressen.
Det har skjedd store endringer i mediebildet i oppdrettsnæringen det siste tiåret. Spoles tiden ti år tilbake, var oppdrettsnæringens omdømme plettfritt, vekstutsiktene ambisiøse og mediedekningen voksende med en konfliktfri undertone. I både riksmedier og bransjepresse. Dette er blitt endret radikalt.
Nå står oppdrettstilhengerne og -motstanderne steilt mot hverandre. Og arenaen er tradisjonelle medier, bransjemedier og sosiale medier. Argumentasjon og metodikk som brukes er aggressiv.
La det være sagt med en gang: iLaks verdsetter villaksen – den er biologisk fascinerende, har stolte tradisjoner og en fantastisk flott fisk. Den er åpenbart også fundamentet for den norske oppdrettsnæringen. Men rent redaksjonelt og kommersielt er det oppdrettsnæringen som har størst fokus her.
Etter et nytt svakt fangstår for villaks, går diskusjonene om skyldfordeling høyt, men for oss er det åpenbart at det er mange delårsaker til nedgangen. Selv om lakselusproblemene har gått radikalt tilbake de siste årene, har nok sannsynligvis oppdrettsnæringen noe av skylden – sammen med en rekke andre faktorer. Dette er svært sammensatt og ikke det svart-hvitt bilde de hissigste oppdrettsmotstanderne serverer mediene. Der pekes oppdrettsnæringen som regel ut som ensom syndebukk.
I løpet av iLaks første fem og en halv måned har nettavisen mottatt en PFU-klage, to trusler om PFU-klage og en trussel om sivilt søksmål. Samtlige fra innbitte oppdrettsmotstandere. Grunnlaget for disse har vært svakt fundamenterte og tidvis kuriøse, men det sentrale er at de skildrer en ny og hissig tilnærming til saken. Dette er holdninger som ikke var særlig utbredt for ti år siden. Listen for å søke å kneble motstridende meninger og ytringer, fra stemmer som ikke er like fundamentalistiske som deres egne, har definitivt blitt senket.
Dette er en tendens som ingen er tjent med. Landets ledende miljøvernorganisasjoner som Bellona, WWF og Natur og Ungdom har for lengst forstått dette: For å bli tatt på alvor i det offentlige ordskiftet må en først akseptere at oppdrettsnæringen er kommet for å bli. Dernest må begge parter i dialog sørge for at næringen blir best mulig drevet – for alle parter. Vill- og oppdrettslaksen har over tid vært avhengig av hverandre. Og det endrer seg ikke.
