Monika Siecinska-Jaworowska leder verdens nest største foredlingsselskap for laks, polske Suempol. Preget av høye laksepriser og svak drift, ber hun nå om et samarbeid med norske lakseleverandører. Hun får støtte fra sin russiske konkurrent Severnaya.
Monika Siecinska-Jaworowska er konsernsjef i det polske storrøykeriet Suempol. Det er en familiebedrift, etablert i 1989 av hennes foreldre.
– Vi begynte med reker, men begynte med laks i 1991, forteller hun. I 2006 etablerte polakkene seg i Norge, gjennom innkjøpselskapet Suempol Norge i Trondheim. I fjor entret Suempol det franske markedet ved å kjøpe det franske produksjonselskapet Marcel-Baey.
– Vår produksjonskapasitet i år er 60.000 tonn råstoff, for det meste fra Norge. Vi er den nest største foredler av laks i verden – etter Morpol – og har 1.200 ansatte. Vi startet fra grunnen. Vi har bygget selskapet stein for stein, forteller hun.
– Fra vi startet og til i dag; vi er et typisk eksportselskap. 80 prosent av laksen eksporteres, og Tyskland er det klart viktigste markedet, sier Siecinska-Jaworowska.
Drevet av økte laksepriser har omsetningen til Suempol økt med 177 prosent på de siste to år. – Polen er svært viktig for norsk laks, poengterer hun.
– Så til markedet, sier hun, og puster tungt. – Retail-prisene er på all time high, sier hun, og viser til Aldis priser på 3,29 euro for 200 grams laksepakker. – Det tyske markedet har falt 20 prosent. Det er demand destruction. 2014 har vært et svært vanskelig år for foredlingsselskapene.
– Retail-prisene har ikke fulgt prisene til råstoffet. Hvis dette fortsetter er jeg redd vi ikke har særlig mange foredlere som kan overleve. Vi kan selge mye laks hvis vi gjør det i forståelse med leverandøren. Men vi må samarbeide. Vi er midt i verdikjeden. Hvis vi får problemer må vi snakke med Aldi om dette, sier hun med referanse til den tyske kunden som dominerer på kjøpersiden til flere av de polske foredlingsbedriftene.
– Jeg tror vi kun har en retning. Vi må ha et fritt marked for laks – hvis ikke får vi problemer, sier hun, og vil ha norske politikere på banen. – De bør trykke flere konsesjoner for å få opp produksjonen, og et open minded samarbeid med leverandørene. Hensikten med mitt innlegg er å finne en felles vei sammen med våre leverandører. Vi kan gjøre mye med det norske råstoffet. Er vi åpne, kan vi bli en suksess, sier Suempol-sjefen, som har norske SalMar som sin viktigste leverandør.
Børge Prytz-Larsen, Severnaya Company, den nest største importør av laks til Russland. Han støtter sin polske konkurrent i beskrivelsen av laksemarkedet. – Det russiske markedet er definitivt i krise nå, sier han.
– Vi frakter laks 7.000 kilometer – med lastebil fra Trøndelag til Krasnojarsk. Det er langt, men vi kjører fort. Laksen har dårlig tid, understreker han.
Prytz-Larsen legger ikke skjul på at det er tøft å få endene til å møtes med dagens høye laksepriser.
– Åtte dollar pluss for laksen. Det nåværende markedet er…. hva skal jeg si…. det er ikke lett. Det er ikke lønnsomt for foredling. Ikke til supermarkedene. Likevel, de følger oss fortsatt. Vurderingen er: Skal vi selge med tap eller skal vi legge fisken på lager? Det influerer situasjonen vår nå.
– En ting er de høye prisene. Men valutaen er verre. Rubelen har depresiert mot dollar og euro mer enn ti prosent på ett år.
– Så hva blir resultatet av dette? Vi får færre importører. To av de større importører har sluttet å kjøpe laks fra Norge, andre reduserer innkjøpene. Det er ikke mange selskaper som har sterk balanse. Det er ikke mange som kan ta store tap. Det er ikke som i Norge. Det er en svakhet i Russland. Det endrer ting drastisk med en situasjon som nå, sier Prytz-Larsen.
– Men, det må jeg si, jeg har aldri sett noen som er så kreative for å overleve. Russerne er dyktige på å overleve. Alt handler om likviditet. Du må være fleksibel og du må være rask. Men vi må lite på dere, sier han, og peker på en sal preget av norsk oppdrettsindustri.
