Fagsjef i Fishguard, Lene Høgset, mener norske oppdrettere har god grunn til å håpe på nye medikamenter som vil gi flere verktøy i lakselusbekjempelsen. – Frem til nye lusemidler kommer blir det ekstra viktig å fokusere på bevaring av den følsomme lusa, sier Høgset.
– Ved behandling mot lakselus har vi til nå benyttet de fleste klasser av parasittmidler som er godkjent til bruk på matproduserende dyr, men det finnes flere muligheter. De to nyeste klassene av parasittmidler har hovedsakelig vært brukt til hund og katt. Nå foregår det spennende utviklingsarbeid for å utvide bruken til lakselus, slik at vi trolig kan få 1-2 nye medikamenter på markedet de kommende årene, sier veterinæren.
Det vil i så fall bli svært godt mottatt blant norske oppdrettere, som i dag i varierende grad opplever problemer med resistens mot de eksisterende lusemidlene.
– Utfordringen blir å benytte et eventuelt nytt lusemiddel mest mulig strategisk, slik at ny resistens holdes på en armlengdes avstand. Hvis dagens luseregelverk beholdes, er det ikke vanskelig å se for seg at næringen kan falle for fristelsen å bruke nye lusemidler for intensivt. Da trenger det ikke ta lang tid før lakselusa har bygd opp resistens mot nye klasser av parasittmiddel, sier hun.
Høgset får støtte fra luseekspert og professor ved Universitetet i Bergen, Frank Nilsen.
– Ideelt sett skulle vi fått to-tre nye lusemiddel samtidig slik at bruken kunne roteres. Å behandle mor og barn med samme middel er ikke bra med tanke på resistens. Det er verdt å merke seg at en voksen hunnlus overlever 15,5 måneder på laksen. Det betyr at en resistent lus som overlever den første behandlingen fint kan overleve helt fram til slakting, og i mellomtiden produsere resistent avkom. Når et nytt middel kommer på markedet er det derfor viktig å ha en veldig god plan for hvordan dette skal brukes, sier Nilsen.
Lene Høgset mener at Mattilsynet bør endre lakselusforvaltningen for å redusere fremtidig resistensutvikling. Forskning viser at det er mulig å «vanne ut» lusas resistensgener ved å la følsom lus krysse seg med resistent lus. Det er ikke så mange som tenker på at villaks kan bringe med seg følsom lus tilbake til fjordene, noe som kan være en fordel for oppdrettsnæringen, forteller Lene Høgset.
– Tilbakevandrende laks som har vært 2-3 år i havet vil sannsynligvis komme tilbake med lus som er mer følsom, og med tanke på resistensen vil det være en fordel å la denne lusa få tid til å formere seg og krysse seg med lus fra oppdrettsfisk, sier Frank Nilsen.
Å fokusere på å bevare følsom lus vil være en utradisjonell vei å gå for Mattilsynet, men Lene Høgset mener etaten generelt bør være mer åpen for å tenke nye tanker. Hvis man legger opp til en legemiddelfri periode noen måneder hvert år, tror Høgset at vi kan få tilbake noe av følsomheten hos lusa som i dag er resistent. Det vil imidlertid forutsette at forvaltningen gir rom for en større grad av kunnskapsbasert skjønn.
– Sett i lys av at en og samme hunnlus kan overleve på laksen helt fra utsett til den går til slakt, vil det være lite gunstig å behandle en generasjon av laks med samme lusemiddel flere ganger.
Lene Høgset mener lusas biologi bør tas mer hensyn i lakselusforvaltningen, og hun roser oppdrettnæringen for den utstrakte bruken av rensefisk.
– Ytterligere ikke-medikamentelle metoder kan med fordel bli faste bidragsytere i lusebekjempelsen. Bruk av spyling, laserteknologi og luseskjørt, i tillegg til metoder for å gjøre laksen mer motstandsdyktig mot lus, kan gjøre det mulig å få til mer utstrakt bruk av medikamentfrie perioder, samtidig som fiskevelferden er ivaretatt, sier Høgset.
