For åtte måneder advarte siden han mot giftig algeoppblomstring: «At det ikke har skjedd på 25 år, må nesten regnes som en kuriositet.»

Nyheter
750

«Har vi et overvåkingssystem som kan bistå med å forutse algeoppblomstringer? Har vi folk med kompetanse på giftige alger og som kan gi oppdrettsselskapene råd?»

Disse to spørsmålene stiller spesialrådgiver i SINTEF, Ulf Winther, i blogginnlegget «Algene som forsvant». Innlegget ble publisert i september i fjor.

I innlegget viser Winther til at det ikke eksisterer et fungerende overvåkingssystem for alger som kan gi oppdrettsnæringen et tidlig varsel om giftige algeoppblomstringer.

«Så stort sett oppdager man problemet først når det er der, på grunn av dødelighet på fisk i anlegget. I dag har vi teknologiske muligheter som ikke fantes på 90-tallet. Er det ikke på tide å ta opp denne ballen igjen og bygge opp et overvåkingssystem?», spør Winther.

Ulf Winther. FOTO: SINTEF

«Bør bekymre oppdrettsnæringen»
Winther skriver videre at det er færre og færre personer som har kompetanse om giftige alger og algeoppblomstringer, og at de som satt med slik viktig kompetanse, ikke lenger er i arbeid.

«Selv om det finnes flinke algeanalytikere både hos Havforskningsinstituttet, NIVA og SINTEF, så har vi snart ikke personer igjen som kan gå inn i en oppblomstringssituasjon og være til stede og gi råd.  Ei heller folk som kan drive den nødvendige dag-til-dag overvåkingen. Noen selskaper har nok noe egen kompetanse, men denne situasjonen bør virkelig bekymre den norske oppdrettsnæringen.», skriver Winther.

Advarer mot giftig algeoppblomstring
Men blogginnlegget til Winther innledes med: «Husker du Chrysochromulina (…). Det er det nok mange i dagens sjømatnæring som ikke gjør. Og godt er kanskje det.»

Dette bildet er fra Ballangen Sjøfarm sitt oppdrettsanlegg i Ofotfjorden. FOTO: HI

I dag kjenner de fleste i oppdrettsnæringen til «dødsalgen» Chrysochromulina leadbeateri. Og de som nødvendigvis ikke husker navnet, vet i hvert fall hva den har forårsaket. Onsdag rapporterte Fiskeridirektoratet at 11.600 tonn laks hadde blitt kvalt på grunn av algeoppblomstringen.

Det er den verste laksedøden som følge av alger i Norge siden 1991. Da var det også Chrysochromulina leadbeateri som angrep, og førte til store tap i området fra Sør-Troms til Lofoten.

I blogginnlegget skriver Winther med uthevet tekst:

«En oppblomstring av giftige alger, som dekker et stort geografisk område, kan vi få i Norge også.»

Før han legger til:

«At det ikke har skjedd på 25 år, må nesten regnes som en kuriositet.»

Winther skriver deretter at en oppblomstring i et område med mye oppdrettsfisk kan få svært store konsekvenser.

Vil ikke kommentere blogginnlegget
iLaks har kontaktet Ulf Winther og stilt en rekke spørsmål. Vi spurt hvilke tanker han har i dag om innlegget han skrev for åtte måneder siden. Vi har også bedt han utdype kritikken hans som gikk på manglende overvåkingssystem og kompetanse rundt alger. Vi har også spurt han om situasjonen oppdretterne i nord har havnet i, kunne vært unngått.

I en e-post svarer Winther følgende:

«Nå har vi en situasjon der det er stor dødelighet på fisken hos en rekke oppdrettsselskaper i nord, med store konsekvenser for selskapene og enkeltpersoner. Og vi har ikke sett slutten på dette ennå, algene kan fortsatt nå nye områder med oppdrettsanlegg. Jeg tror derfor at det riktige nå er å vente med de problemstillingene som du trekker opp i spørsmålene dine til situasjonen er mer avklart og har roet seg. Da kan vi gjerne snakke om hva som kunne vært gjort, men aller helst hva som bør gjøres videre, det er jo det som egentlig er interessant.», skriver Winther.

Slik jobber SINTEF med algeutfordringen
iLaks har også kontaktet forskningssjef i SINTEF, Gunvor Øie. Hun forklarer overfor iLaks hvordan forskningsinstitusjonen jobber med algeoppblomstring og utfordringer knyttet til dette.

Gunvor Øie. FOTO: SINTEF

Øie skriver i en e-post til iLaks at SINTEF mottar vannprøver fra oppdrettere, og har tre personer som kan analysere disse for algeart og algetetthet.

– Dette arbeidet krever høy kompetanse innen algesystematikk siden det er små detaljer som skiller en ufarlig alge fra en giftig alge. Fortiden er kapasiteten sprengt på laboratoriet, skriver Øie.

Hun forteller også at SINTEF har et stort team som jobber med å utvikle modeller for spredning av alger.

– Havmodellen SINMOD har blitt utviklet i løpet av de siste 30 årene ved SINTEF, og det unike ved denne er at den kobles sammen med en spredningsmodell for alger, skriver Øie.

Ifølge Øie har SINTEF mange forskere som jobber med å utvikle sensorer og nye analysemetoder som i fremtiden kan benyttes til algeovervåking.

Onsdag skrev iLaks at en person fra SINTEF vil være om bord i kystvaktskipet «Heimdal», og hjelpe til med å analysere prøver om bord.