Faggruppen til Fiskeridirektoratet lover rask klagebehandling etter sin voldsomme avvisning av konsesjonssøknader. Men ville olje og energidepartementet latt en uavhengig faggruppe ta seg av vurdering og tildeling av nye oljelisenser?
I forbindelse med vurdering og tildeling av 45 nye «grønne» konsesjoner ble det utnevnt en egen og uavhengig faggruppe bestående av leder Ove Midttun (tidligere lagdommer og settefiskeridirektør), Bjørn Barlaup (forskingsleder UNI Research), Karin Kroon Boxaspen (forskingsdirektør ved Havforskningsinstituttet), Tale Marie Karlsson Drangsholt (forsker hos Nofima) og Odd-Ivar Lekang (førsteamanuensis ved Universitetet for miljø- og biovitenskap).
Det første gruppen har gjort seg bemerket ved er å lempe ut 118 av 255 konsesjonssøknader. Det fremstår som både oppsiktsvekkende og stivbeint.
Å lempe ut halvparten av søknadene grunnet formelle feil, uten å la partene få uttale seg i tråd med reglene i forvaltningsloven, virker unødig strengt. Det blir nesten som historien om han som skulle ansette en ny person i bedriften sin: Han kastet halvparten av søknadene usett, siden han ikke ville ansette noen med uflaks.
Men, og det er mer alvorlig, er at tilliten til faggruppen, siden denne kan ha oversett grunnleggende forvaltningsregler, kan være svekket.
Fiskeridirektoratet varsler nå en effektiv, rask og god klagebehandling. Hvorvidt det gjenvinner faggruppens pondus og troverdighet gjenstår å se. Ankesakene er for lengst blitt advokatmat og konsesjonstildelingen løper risikoen for å bli en føljetong i rettssystemet i tiden fremover.
Beslutningen om å outsource vurderingene av de nevnte søknadene har preg av å være et kompromiss fra det forrige regjeringskollegiet. Tildelingen av de grønne konsesjonene er et vedtak den nye blå regjeringen har arvet av de rød-grønne. De er ikke overbegeistret, men har likevel valgt å gå videre med prosessen.
Tilbake til den overordnede problemstillingen: Ville olje og energidepartementet utpekt en uavhengig faggruppe ved tildeling av nye oljelisenser?
Neppe. Til det er petroleum for sentralt for det norske nasjonalregnskapet. Det koker ned til et spørsmål om strategisk viktighet. I de siste to stortingsperioder har havbruk vært forbundet med problemorientering. Næringens økonomiske viktighet for Kyst-Norge og statskasse er blitt neglisjért. Fiskeridepartementet har en vei å gå med å løfte havbruk til den strategiske posisjonen det skal og bør ha.
