Sjømat produsert på naturens premisser var tema for et seminar spesielt rettet mot ungdom under Forskningsdagene. Fremtidens forbrukere fikk rikelig anledning til å stille spørsmål til et ekspertpanel, og fikk både tilegnet seg ny kunnskap og avkreftet noen myter.
– Jeg har ungdommer hjemme og vet at de tør å stille spørsmål, sa Forskningsrådets avdelingsdirektør Christina Abildgaard og var fornøyd med å kunne introdusere TV-kjendis, vitenskapsformidler og fysiker Andreas Wahl som en ungdommelig møteleder for dagen.
Og spørsmålene kom, både fra salen og via Twitter. Elevene stilte spørsmål om miljøpåvirkninger av oppdrett, de spurte om lakselus, rømming, fôr og mye annet. Andreas Wahl samlet opp og utfordret innlederne:
– Hva er laksens yndlingsmat? Er lakselus det samme som flatlus? Kan oppdrettsfisk være sunnere enn villfisk? Hva skjer når oppdrettslaks formerer seg med villaks?
Skoleelevene fikk svar fra eksperter som tok for seg både problemer, muligheter og dilemmaer knyttet til havbruksnæringen. Alle fikk også en smak av havets delikatesser, profesjonelt tilberedt av kokker fra Kafe Oslo som har ansvaret for matserveringen på Litteraturhuset, forteller Forskningsrådet på sine hjemmesider.
Spørsmålet om fiskefôr var sentralt i både innledninger og diskusjoner i løpet av dagen. Hva slags fôr er bærekraftig? Hva er best for fisken, og hva er best for oss som skal spise fisken?
Doktorstipendiat Nina Liland demonstrerte ved å røre i gryten og viste skoleelever hvordan laksefôr lages. Fett og proteiner, vitaminer og mineraler, stivelse og til slutt litt farge for å gjøre fisken rosa er det som skal til. Med erfaring fra Forsker Grand Prix i fjor tok hun i bruk utradisjonelle virkemidler for å presentere forskningen sin for publikum.
Elise Christensen og Thorvald Mosvold fra tredje klasse, biologi 2 ved Fagerborg skole, syns seminaret var lærerikt.
– For meg var det nytt å høre om mengden av fôr som må til for å få fram laks sammenlignet med svin og kyr, sier Elise. Hun merket seg informasjonen om at 1,2 kg fôr gir 1 kg oppdrettslaks, mens det trengs 3 kg fôr til 1 kg gris, og det må til hele 8 kg fôr for å produsere 1 kg storfe.
– Jeg har fått en mye større innsikt i hvordan Norges nest største eksportprodukt behandles og forskes på, sier Thorvald.
Innlederne nærmet seg temaet fra ulike ståsteder. Sosialantropolog Marianne Lien, professor ved Universitetet i Oslo, tok for seg husdyrhold før og nå. Hun stilte spørsmålet: Hvorfor har vi vanskeligere for å akseptere miljøproblemer knyttet til havbruk enn jordbruk?
Aina Valland, direktør miljø i Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening, fortalte at sjømatnæringen skaper verdier for 46 milliarder kroner årlig og sysselsetter 44.000 årsverk. Likevel er potensialet stort for å produsere enda mer.
Hun knekte noen myter, som for eksempel at det brukes mye antibiotika i laksefôret. Det skjedde på 1980- og i begynnelsen av 90-tallet, men nå brukes det nesten ikke antibiotika lenger. Bare én prosent av all bruk av antibiotika i Norge skjer i fiskeoppdrett.
Arnstein Vestre fra Natur og ungdom sa at organisasjonen ikke er imot oppdrett, men at næringen må være bærekraftig. Produksjonen av oppdrettslaks bør ikke vokse før miljøproblemene knyttet til lakselus og rømming er løst, mente han.
Sissel Rogne, direktør i Bioteknologinemnda, ser et hav av muligheter i sjøen. Hun reklamerte for nye matråvarer, som sjøpølse og grønnalger, og oppfordret til å spise mindre rødt kjøtt. – Sjømat er både sunnere for oss og mindre belastende for miljøet enn rødt kjøtt, påpekte Rogne.
