Gulen-oppdretteren er utålmodig og frykter at det vil ta for lang tid før det skjer noe.
I går ble det kjent at alle partiene på Stortinget, bortsett fra Rødt, stilte seg bak et krav om at regjeringen måtte legge frem et forslag til en ny miljøfleksibilitetsordning før utgangen av 2024. En slik ordning er særlig blitt etterlyst i PO3 og PO4 på Vestlandet, der oppdretterne har fått gjentatte nedtrekk som følge av trafikklysordningen. Sjømat Norge har lenge jobbet med å få til et bredt politisk initiativ på Stortinget.
Les også: – Dette var en god nyhet
Samfunnskontakt Øyvind Kråkås hos Firda Seafood Group i Gulen synes det er bra at det skjer noe, men frykter at det vil gå for tregt og ta for lang tid før man oppnår ønsket effekt.
– Miljøfleksibilitet er bra, men vi trenger handling umiddelbart i forhold til næringen på Vestlandet. Det å fortsette med et system som ikke gir resultater, i påvente av at komitéer og utvalg skal drikke sin kaffi og skrive sine rapporter, tar kraften ut av både omstilling og investeringer, uttaler han til iLaks.
Inndratt volum
På tross av skepsisen har oppdretteren i Gulen forhåpninger til det som skjer.
Øyvind Kråkås, er samfunnskontakt i Firda Seafood Group. Foto Havbrukspartner.– Vi håper på en god ordning for miljøteknologi, som stimulerer til satsing og bedre produksjon, sier han, og legger til:
– Vi forventer også at inndratt volum vil kunne tas i bruk igjen gjennom løsninger som svarer til kravene. Ordningen må ikke se seg blind bare på lus, men se hele bildet med fiskevelferd, fiskehelse og dødelighet.
Kråkås er særlig opptatt av at en ny ordning kan bidra til at en får løst det han oppfatter som et paradoks.
– Det er et paradoks nå at det er de som lykkes med biologien, og får mest fisk i kasse, som straffes hardest gjennom nedtrekkene, stikk i strid med det politikerne og alle andre ønsker å oppnå. Slik kan det ikke være, mener han.
Ti år med sommel
En viktig grunn til Firda Seafood og Kråkås ikke tar av er at det vil ta tid før en ny ordning kommer på plass, samtidig som næringen opplever daglige utfordringer knyttet til gjeldende forvaltningsregime. Det har skapt, og vil skape, mye frustrasjon.
– Vi har respekt for at det vil ta tid å få på plass en god ordning for miljøteknologi, selv om dette arbeidet er forsinket av ti år med sommel. Men å trekke ned hele næringen på Vestlandet mens vi venter, er ikke å ta grep, men snarere å mangle handlekraft, mener han.
Han etterlyser derfor snarlige presise tiltak.
– Handling må settes inn presist mot der problemene oppstår, på lokalitetsnivå, slik at de ikke får utvikle seg. Det må legges til rette for at dårlige lokaliteter kan saneres i bytte mot bedre egnede, i dag er dette altfor tungrodd. Næring og forvaltning på kunne samarbeide om en bedre struktur, påpeker Kråkås.
Les også: Kvifor ordførarane engasjerer seg for oppdrett
Ikke tjent med
Firda Seafoods Groups samfunnskontakt mener at forvaltningen allerede har et godt utgangspunkt for å bidra til at utfordringene, som oppdretterne sliter med i PO3 og PO4, blir løst.
– Vi mener forvaltningen allerede har, og om nødvendig må få, bedre verktøy for å handle raskt og resolutt mot lokaliteter som har store problemer. Det må være driftskrav som sikrer fiskevelferd, miljø og forsvarlig fiskehold. Å regulere dette gjennom konsesjonssystemet er tungrodd, ineffektivt, verdiødeleggende og lite rettferdig, sier han.
Kråkås legger heller ikke skjul på at gjeldende modell er både svært krevende å forholde seg til og la seg motivere av.
– Dagens ordning for unntaksvekst er ikke noe hverken næring, forvaltning eller politikere kan se seg tjent med. Det blir bare en rekke av taktiske tilpasninger for å komme inn under emn paragraf, men har i verste fall motsett effekt av hva en ønsker å oppnå, avslutter han.
