Tause om effekten av oppdretternes skattegrep.
I romjulen kunne iLaks avsløre at de største oppdrettselskapene kollektivt har gjort grep for å tilpasse seg grunnrenteskatten som skulle innføres 1. januar. Mowi, Lerøy, Cermaq, Grieg Seafood, Nordlaks og Nova Sea har alle valgt samme strategi: De har lagt inn sjøaktivitetene i egne selskaper.
– Skattemessig er poenget å ha «rene biffer» for kommersielle tillatelser som er foreslått grunnrente på i egne selskaper, og kun ha farming her, ikke settefisk, slakteri etc. altså det som er omfattet av grunnrenten i henhold til forslaget, forklarte en velplassert kilde til iLaks da nyheten ble kjent.
Isolerer
Under Aqkva-konferansen i Bergen i forrige uke opplyste skatteadvokat i Thommessen, Camilla Bergby, om to foretrukne metoder for oppdretterne å redusere og tilpasse seg den nye grunnrenteskatten:
– Det er ett bunnfradrag per konsern. Det kan gi oppsplitting og krysseierskap. Slik vi ser det, er det mulig så lenge selskapene ikke er i samme konsern, sa hun, og understreket at krysseierskapet må ikke være eid av nærstående av de opprinnelige eierne.
– Noe annet vi i Thommessen tror vi ser mer av er at en isolerer matfisktillatelse og biomasse i egne selskaper. Tillatelsene i ett selskap, biomasse i ett og øvrige i et tredje selskap. Formålet er at en skal klargjøre hvilken virksomhet som skal grunnrentebeskattes og hva som ikke skal det, fortatte Bergby.
– Og som vi ser i avisene, er oppdretterne allerede i gang med dette, sa hun.
Les også: Skattetilpasning for de aller største
Splitte
iLaks har i snart fire uker prøvd å få svar fra Finansdepartementet om det å isolere sjøaktivitene i egne selskaper vil kunne bøte på skatteproblemet – og redusere det samlede skattetrykket for oppdretterne.
– Men, hva det er du egentlig spør om her? kontrer kommunikasjonsrådgiver Celine Lyse Augdal i Finansdepartementet. – Lurer du på om det vil være hensiktsmessig for oppdrettsselskapene å splitte opp for å unngå grunnrenteskatt, eller om smolt, slakt, foredling og pakking inngår i grunnrenteskatten?
– Jeg lurer på om grepet de har gjort, å skille ut sjøaktivitetene for at kun disse skal beskattes med grunnrenteskatt, innebærer at øvrig virksomhet (på land) ikke blir beskattet med grunnrenteskatt (kun ordinær selskapsbeskatning). Dette grepet er jo gjort for å unngå at hele virksomheten blir beskattet med 62 prosent. Virker det etter hensikten, eller vil det her bli gjennomskjæring/full beskatning på konsernnivå?
Gunnfradrag
Fem dager seinere kommer svaret:
– Høringsnotatet foreslår at det bare er ett bunnfradrag på konsernnivå. Da vil det ikke ha noen hensikt for de største selskapene å splitte opp i mindre enheter. Det etableres også regler på eiernivå, slik at selskaper eid av samme person og dens nærstående, bare får ett bunnfradrag, skriver Lyse Augdal i en epost.
– For øvrig viser vi til høringsnotatet når det gjelder avgrensing av skatteplikten. I høringsnotatet er grunnrenteskatten foreslått avgrenset til ordinære, kommersielle matfisktillatelser for produksjon av laks, ørret og regnbueørret i sjø. Høringen av grunnrenteskatten er nå avsluttet, og departementet er godt i gang med å vurdere høringsinnspillene. Vi vil vurdere alle innspill grundig før vi legger frem et endelig lovforslag om grunnrenteskatt på havbruk i løpet av våren.
– Jeg spør ikke om bunnfradrag eller at selskapene skal splittes opp i mindre selskaper. Jeg spør om det er har noen hensikt å skille ut sjøaktivitetene i egne selskaper slik flere av de store oppdrettselskapene har gjort. Betyr dette at de resterende virksomheter, innen smolt, slakt, foredling, pakking etc, ikke underlegges grunnrenteskatt? Vil investeringer i sistnevnte kategori fortsatt være fradragsberettiget på skatten? Sagt på en annen måte; vil grunnrenten beregnes på konsernnivå, slik at aktiviteter som ikke benytter seg av grunnrenten også skatte for den?
– Vi har ingen kommentar utover dette, svarer Lyse Augdal.
